Postere

Bibliotek for Humaniora i Bergen gjennomgikk en stor interiørrenovering under koronapandemien 2020-2021. Dette er første renovering siden overgangen fra lukket referansebibliotek i 2005. I tilnærmingen til denne ombyggingen ble det satt søkelys på biblioteket som fysisk læringsrom i møte med studenter. Bibliotekets åpne arealer ble delt inn i ulike soner der studentenes læringsmåter var viktig. Den pedagogiske innfallsvinklingen var styrende i utformingen av de ulike læringssonene, hvor studentenes forskjellige læringsformer kommer til syne. Vi går gjennom bakgrunnen for oppussingen, fra et samlings-, undervisnings-, lærings-, og førstelinjeperspektiv, og beskriver valgene som ble gjort.

En rekke spørsmål har i etterkant av gjenåpningen dukket opp, blant annet «hva burde vi ha sett før?» og «hvordan følger vi som fysisk bibliotek for humaniorastudenter behovene for læring- og undervisningsarealer». Nettopp bibliotekets identitet som fakultetsbibliotek for det humanistiske fakultet har blitt et tema internt, da vi observerer at brukergruppen vår tilsynelatende er studenter fra andre fakultet. Denne antakelsen er noe vi vil se nærmere på ved hjelp av systematisk observasjon og miniintervju.

I denne posteren vil vi vise frem hvordan biblioteksrommet i én etasje var tenkt (intensjonalitet) og hvordan det er blitt tatt i bruk av studentene (intuitiv og utforskende). Vi konkretiserer og problematiserer bibliotekrommet som helhet i to typer læringsrom: det formelle undervisningsrommet (to aktive læringsrom tiltenkt undervisning), og det uformelle læringsrommet (skranke, leseplasser, myldringsrom, med mer). Posteren vil inneholde en rekke utvidede elementer som går nærmere inn på temaene og rommene vi presenterer. Presentasjonen vil også være en kick-off for et utviklingsprosjekt ved Bibliotek for humaniora knyttet til UX og UB, og forskningsprosjekt om lærings- og undervisningsrom på biblioteket.

Referanse:
Allison, Deeann, Erica DeFrain, Brianna D Hitt, og David C Tyler. «Academic library as learning space and as collection: A learning commons’ effects on collections and related resources and services». The Journal of Academic Librarianship 45, nr. 3 (2019): 305–14.

Bergart, Robin; McLaughlin. «Can User Experience Research Be Trusted? A Study of the UX Practitioner Experience in Academic Libraries». Weave: Journal of Library User Experience 3, nr. 2 (2020). https://doi.org/10.3998/weave.12535642.0003.201.

Hall, Katharine, og Dubravka Kapa. «Silent and independent: Student use of academic library study space». Partnership: The Canadian Journal of Library and Information Practice and Research 10, nr. 1 (2015).

Våren 2021 ble det etablert en ny avdeling for Samlinger og digitale tjenester ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Ansatte og oppgaver ble flyttet ut av avdelingsbibliotekene til den nye avdelingen. Parallelt med omorganiseringen, har ulike grupperinger ved UB jobbet med flere prosjekter, finansiert av forskningsinfrastrukturmidler fra UiO, om undervisning, forskerstøtte og kompetanseheving innen digitale forskningsaktiviteter, digitale plattformer, forskningsdatahåndtering og digitaliseringsprosjekter. På flere måter er hele UB i bevegelse mot nye samarbeidsformer og involvering i UiOs mangfoldige virksomhet, og vi opplever både ny energi, frustrasjoner og forventninger. Ved HumSam-biblioteket ble dette en anledning til å se på hvordan vi var organisert med nye øyne, og i dette bidraget forteller vi hvordan vi har planlagt å jobbe videre og om veien dit vi er nå.

Vår visjon var at vi skulle skape en struktur som inviterte til samarbeid og ansvar; vi skulle skape en trygg kultur; vi skulle gi HumSam-bibliotekets ansatte en god forståelse for helhet og egen rolle; og vi skulle jobbe mot tydelige mål. Vi vil vektlegge arbeidsgrupper som de drivende enhetene i “Nye HumSam”, og har etablert åtte slike grupper. Hver gruppe har sin arbeidsgruppeansvarlige, mens lederansvaret ligger hos ledergruppa. Hver arbeidsgruppe er knyttet til ulike arbeidsfelt med digitale forskningsaktiviteter, spesialsamlinger og digitalisering som nye satsningsområder og i stor grad knyttet opp til forskningsinfrastrukturprosjektene. Arbeidsformen innebærer større grad av involvering og ansvarliggjøring av den enkelte medarbeider, og vi stiller større krav til både den enkelte og til hva HumSam-biblioteket som helhet skal bidra til i universitetets forsknings- og utdanningsaktiviteter. Posteren vil presentere både muligheter og snublesteiner vi forholder oss til i arbeidet med å nå vår visjon.

Kun en av fem studenter ved Universitetet i Bergen mener at studiet gir dem tilstrekkelig opplæringen i akademisk skriving.

Det kommer frem i forbindelse med en brukerundersøkelse blant universitetets studenter og ansatte. Undersøkelsen avdekker også at det er store variasjoner mellom fakultetene hvorvidt studentene har et sted å henvende seg for råd og hjelp om sitt skrivearbeid. Her mener de vitenskapelig ansatte at studentene har et langt bedre tilbud, enn det studentene selv oppfatter.

Universitetet i Bergen har 20 000 studerende fordelt på syv fakultet. Det finnes ulike satsinger på fagspesifikke og generelle tiltak rundt akademisk skriving.

Posteren vil presentere hovedtrekkene i undersøkelsen, mulige forklaringsfaktorer på forskjeller mellom fakultetene og aktuelle tiltak.