Detaljert program dag 2

Detaljert program dag 1

Torsdag 9. juni

Woman in front of the audience
Foto: Pixabay

Parallellsesjoner, 10:00 – 11:00

Spor 1: Teknologi/Digitalisering

SkjermTREFF – er møtet med brukeren i universitets- og høgskolebibliotek ved et veiskille?

Astrid Kilvik, Liv Inger Lamøy, NTNU Universitetsbiblioteket 

Gjennom TREFF-prosjektet, som ble avsluttet i 2019, vet vi en del om det som skjer i møtet mellom bibliotek og bruker i bibliotekskranken. Et halvt år etter prosjektslutt kom pandemien med stengte bibliotekskranker som resultat. NTNU Universitetsbiblioteket startet da opp en virtuell bibliotekavdeling (DVB) med tilbud om skranke- og veiledningstjenester, lesesal, kurs- og skriveaktiviteter på Zoom.

Etter at DVB har vært i drift i over et år, ønsker vi å utforske ulike sider ved denne nye måten å møte brukeren på digitalt. Vi har satt i gang SkjermTREFF-prosjektet, som vil ha spesielt fokus på det virtuelle skranke- og veiledningstilbudet. Prosjektet er 2-årig (2021-2023) og er delfinansiert av Nasjonalbiblioteket. I prosjektet skal vi kartlegge og beskrive DVB og tilsvarende skranke- og veiledningstjenester i andre UH-bibliotek, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal undersøke hvordan møtet med brukeren fungerer og hvilke holdninger og erfaringer bibliotekansatte har til – og med – DVB. Kanskje har pandemien medført at møtet med brukeren i UH-bibliotek står ved et veiskille?

I løpet av det første prosjektåret tar vi sikte på å snakke med brukere, både de som benytter den virtuelle tjenesten og ikke-brukere. Her vil vi bruke intervjuundersøkelser, som individuelle dybdeintervjuer, fokusgruppeintervjuer og UX-metodikk. Vi vil bruke kunnskap som ble utviklet i TREFF-prosjektet og trekke sammenligninger med det fysiske brukermøtet. I presentasjonen på VIRAK vil vi legge fram foreløpige resultater fra prosjektet.

 Referanser:
Kilvik, A. og Lamøy, L. I. (2021) SkjermTREFF – er møtet med brukeren i universitets- og høgskolebibliotek ved et veiskille? Søknad: Utviklingsmidler. Tilgjengelig fra: https://bibliotekutvikling.no/prosjektbank/pdf/nb/1a5983f0b4ad9e9413f87ecb28452453/156050/file.pdf. 

Pilot på tredjeparts bookingtjeneste for å bestille bibliotekar – prosess og erfaringer

Fredrik Lødding, Universitetsbiblioteket i Oslo 

MedNat ved UB Oslo ønsket å teste bookingtjenesten SimplyBookMe (SBM) som et alternativ til eksisterende kontaktpunkter, som er chat, online veiledningstjeneste, telefon, Facebook, skranke og nettskjema. SBM er en tjeneste hvor brukere kan klikke seg inn på aktuelle emner og bestille time til veiledning innen disse: https://uboslo.simplybook.it/v2/

Hensikten med piloten var å se om tjenesten kunne komplementere eller erstatte eksisterende tjenestetilbud, med det rasjonale at den kanskje er mer brukervennlig.

Som verktøy i forundersøkelse benyttet vi elementer fra Design thinking, for å sammenligne eksisterende tjenester med SBM og avgjøre om vi burde gå videre med prosjektet. Det ble også gjort undersøkelser blant veilederne, for å se om det var villighet til å prøve ut alternative kanaler for brukerkontakt.

Basert på tilbakemeldinger fra brukere og veiledere, ble pilotering av tre ulike tjenester igangsatt og det ble sett på tilgjengelig funksjon i tredjepartsverktøy og ulike måter å koble brukere mot veiledere.

Jeg ønsker å fortelle om våre erfaringer med forarbeid, implementering, kommunikasjon og utprøving av denne tjenesten, samt å dele evaluering og erfaringer vi sitter igjen med i etterkant. Jeg vil også dele tanker vi har gjort oss om eventuelt videre arbeid rundt tjenesten og organisering av ressurser inn mot veilederrollene.

Tilgjengeliggjøring og tilgjengelighet: en universelt utformet åpen publiseringstjeneste

Aysa Ekanger, UiT Norges arktiske universitet 

Ifølge Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger, skal alle nettsteder, apper og automater oppfylle kravene til universell utforming fom 1. januar 2021. Institusjonelle publiseringstjenester for åpent tilgjengelige tidsskrift omfattes av forskriften.

Universitetsbiblioteket i Tromsø (UBT) drifter publiseringsplattformen Septentrio Academic Publishing. I 2021 begynte UBT arbeidet med å forbedre Septentrios universell utforming (UU). Dette arbeidet er utfordrende gitt karakteristikkene til Septentrio (som er typiske for institusjonelle publiseringstjenester i Norge): lite kapasitet hos teknisk støttepersonell, begrensede midler hos tidsskriftene, formattering utføres av fagredaktører og forfattere. I denne presentasjonen vil jeg fortelle hvilke tiltak Septentrio-teamet har gjennomført, hva vi har lykkes og feilet med.

Innen utgangen av oktober 2021 har vi gjennomført eller påbegynt følgende UU-relaterte tiltak: 

  •  Vi oppgraderte til versjon 3.3 av programvaren Open Journal Systems (OJS), som er bedre på UU enn forrige versjoner, og jobber med å forbedre Septentrios websider i tråd med kravene i Forskriften, ved bl.a. å følge UU-anbefalingene utstedt av the Public Knowledge Project (utvikleren av OJS).
  • Vi har startet med bevisstgjøring av redaktører om UU-problemstillinger og begynt med å innføre noen UU-standarder inn i artikkelmaler som brukes av forfattere.
  • Vi utvikler egen kompetanse på UU og prøver å bygge opp til erfaringsutveksling med andre publiseringstjenester i Norge. I november 2021 organiserer UBT en 1,5-dagers workshop om UU i OJS-baserte tidsskrift. Målgruppa for workshoppen er teknisk støtte ved publiseringstjenester/forlag som publiserer åpent tilgjengelige tidsskrift. Målet er å øke kunnskap om UU i OJS-miljøet i Norge og diskutere mulige implementeringsstrategier.
  • I samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek starter vi i november et prosjekt finansiert av Nasjonalbiblioteket, som sikter på å utprøve talesyntesekompatible artikkelformater.

I tiden som kommer skal Septentrio utforske andre mulige tiltak: særlig i arbeidet med fagredaktører og forfattere trengs det nye tilnærminger. Med denne presentasjonen håper Septentrio-teamet å bidra til økt kunnskap og erfaringsutveksling om UU i biblioteksektoren.

Spor 2: Undervisning 

Fra tradisjonell undervisning til nettkurs : hvordan nedstengingen endret søkekurs i internasjonale rettskilder

Lars Andre Flaten, Juridisk bibliotek – Universitetet i Oslo 

Jeg ønsker å holde en presentasjon om et undervisningsopplegg som vi utviklet under koronaen, nærmere bestemt “Nettkurs i internasjonale rettskilder”. Nettkurset ligger tilgjengelig for alle på UiOs sider.

Presentasjon har tre deler: 

  • Først vi jeg fortelle litt om opplegget vi hadde før koronaen (to dobbelttimer i kursrom med obligatorisk deltakelse).
  • Deretter vil jeg fortelle om hva slags opplegg vi utviklet under koronaen (nettkurs i tre moduler med obligatorisk prøve).
  • Til slutt vil jeg fortelle om erfaringene vi har gjort med dette opplegget. Her vil jeg legge vekt på praktiske tips og råd for andre som har lyst til å lage lignende nettkurs.

Nærmere om nettkurset:
På Juridisk bibliotek har vi ansvar for en rekke kurs som er integrert i masterutdannelsen i rettsvitenskap. Per dags dato holder vi to kurs på 1. studieår, to kurs på 2. studieår og fem kurs på 5. studieår.

På første semester i 2. studieår holder vi kurs i søk etter internasjonale rettskilder. Kurset er integrert i emnet JUS2111 Statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale rettigheter (30 stp) og er obligatorisk for studentene.

Før koronaen bestod dette kurset av to dobbelttimer med undervisning i kursrom med pc. I den første dobbelttimen lærte studentene om traktater og i den andre dobbelttimen lære de om rettspraksis og praksis fra internasjonale domstoler. Kurset var obligatorisk for studentene og på slutten av hver dobbelttime måtte de skrive under på deltakerliste for å dokumentere gjennomførelsen.

Så kom nedstengingen og tvang frem en endring i alle kursene våre. Jeg fikk ansvar for å lage et helt nytt digitalt opplegg til kurs i søk etter internasjonale rettskilder.

Det nye digitale opplegget bestod av et nettkurs på UiOs nettsider (egenarbeid), to-tre spørretimer i Canvas (valgfri deltakelse) og en obligatorisk prøve i Canvas. Studentene måtte gjennomføre og bestå prøven for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Vi har holdt dette kurset i tre omganger: høsten 2020, våren 2021 og høsten 2021. Nærmere 200 studenter har gjennomført og bestått den obligatoriske prøven hver gang. I høst sendte vi for første gang ut et evalueringsskjema til studentene og der fikk vi en del positive og interessante tilbakemeldinger.

Bibliotekets prosjektoppgaveklinikk ved UiO: Akutt intensivundervisning for medisinstudenter.

Marte Ødegaard, Sara Clarke, Skjalg Tønnessen Kalvik, Ivana Malovic, Universitetet i Oslo – Bibliotek for medisin og realfag

Hva gjør vi når rett undervisning til rett tid ikke passer inn i timeplanen? Vi lagde en prosjektoppgaveklinikk.

Introduksjon
Mange fagbibliotek opplever at det er avsatt mindre og mindre tid til studieintegrert undervisning, og det uttrykkes bekymring for at studentene vil tilegne seg informasjonskompetanse-ferdighetene de trenger. På UB ved Universitetet i Oslo opplevde vi dette på medisinstudiet. Medisinstudentene har prosjektoppgave som sitt fordypningsprosjekt i løpet av studiet. Her skal de fordype seg faglig, trene på å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid eller å gjøre et innovasjonsprosjekt. Det er avsatt tid til å jobbe med oppgaven i en periode som strekker seg over to år. I januar første året undervises det i hvordan medisinsk kunnskap produseres, og hvordan man skal finne, vurdere og bruke denne. Deretter er det avsatt to spredte undervisningsfrie perioder for å arbeide med prosjektoppgaven. Det går lang tid fra undervisningen gis til studentene har avsatt tid til å jobbe med det de lærer, noe som har ført til periodevis stor pågang i enkelthenvendelser fra studenter med ønske om veiledning.

Utfordring
Hvor i studieforløpet passer det best å undervise i akademiske ferdigheter? Og hvordan løser vi det når tidsperioden avsatt til prosjektoppgaven er fragmentert og strekker seg over lang tid. Hva gjør vi når det rette tidspunktet viser seg å være langt unna timeplanintegrert undervisning og det ikke passer inn i undervisningsregnskapet til fakultetet? Hva gjør vi med en digital suksess i en fysisk hverdag? Og hvordan integrere det fysiske biblioteket som en sosial arena når undervisningen er digital.

Løsning
Bibliotekets prosjektoppgaveklinikk ble avholdt første gang under pandemien. I løpet av en måned tilbød vi et intensivt undervisningstilbud til studentene rundt akademisk skriving, litteratursøk og kildebruk, i tillegg til muligheter for individuell veiledning. Oppmøtet overrasket og tilbakemeldingene viste at dette var noe studentene hadde behov for. Prosjektoppgaveklinikken arrangeres på nytt i januar 2022 med et revidert program.

I denne presentasjonen vil vi dele erfaringene med å utvikle tilbudet til prosjektoppgaveskrivende studenter frem til det som nå har blitt Bibliotekets prosjektoppgaveklinikk. Hvordan vi har tatt den gjennom pandemien og tilbake til en digital og fysisk hverdag. Vi vil presentere hvordan vi kan bruke klinikken som et undervisningslaboratorium for bibliotekarene. Og hva syntes egentlig studentene om prosjektoppgaveklinikken.

Skrivesenter som kursressurs for tilsette

Solveig Kavli,  UiT Norges arktiske universitet – Universitetsbiblioteket
Bodil Moss, Høgskulen på Vestlandet – Biblioteket 

Frå 2014/2015 har Høgskulen på Vestlandet (HVL) og UiT Norges arktiske universitet jobba for å utvikle tilbod i akademisk skriving for studentar. Begge stader har oppretta skrivesentre som har som hovudoppgåve å styrke studentars skrivearbeid gjennom å tilby individuell skriverettleiing og eigne skriveverkstader.

Skrivesenteret ved HVL har vore administrert av biblioteket, medan UiTs skrivesenter i utgangspunktet var plassert under humaniora, samfunnsfag og lærarutdanninga.

I 2021 har skrivesenteret ved UiT blitt lagt til universitetsbiblioteket med mål om å tilgjengeliggjere skrivesenteret for alle UiTs studentar.

Skrivesenteret har ved begge studiestader blitt vel motteke av både studentar og fagmiljø. I møte med fagmiljøa har vi fanga opp kvar dei meiner studentane treng særlig oppfølging, og kva for skriveverkstader som passar best for dei ulike studentane ut frå nivå og kvar dei er i skriveprosessen. For oss har det vore viktig å skreddarsy eksempla vi nyttar i skriveverkstadene til fagmiljøet vi møter.

Hausten 2019 fikk vi ei bestilling frå faglærarane i sjukepleie om vitskaplig essay. Rettleiarane opplevde ein sterk pågang av studentar som ville skrive essay som sjanger.

Problemet var at dei som rettleiarar meinte dei ikkje hadde gode nok retningsliner i korleis ein skulle rettleie i sjangeren, dei meinte også at dei mangla ei felles forståing av kva som kjenneteiknar det vitskaplige essayet. Dei ønska derfor eit kurs frå Skrivesenteret HVL i essay som sjanger.

Basert på samtalar med fagmiljøet utvikla vi eit seminar med to mål. Det første var og gjennom å presentere essay som vitskaplig sjanger skape ei felles forståing av sjangeren.

Det andre var at ein gjennom seminaret skulle oppdatere retningslinene så desse skulle vere klårare for studentar som valte å skrive vitskaplig essay; og at ein rettleia ut frå felles utforma retningslinene. I tillegg hadde vi eit ønske om at faglærarane som deltok på seminaret skulle skrive eit essay. Dette for å aktualisere temaet, og for at dei skulle kjenne på huda det å vere i ein skriveprosess.

Når vi promoterer arbeidet til skrivesentra i fagmiljøa opplever vi stor interesse om korleis auka bruk av skriveaktivitetar kan gjere skriveprosessen meir handterbar. Ved å ta i bruk tilbodet frå skrivesenteret kan fagmiljøet konsentrere seg om det faglige innhaldet, medan skrivesenteret tilrettelegg skriving og skrivearbeid. I møtepunktet mellom student, rettleia og skrivesenter opplever vi ei interesse for rettleiing og skriverettleiing der det er eit ønske om å kjenne til dei verktøya skrivesentra tar i bruk i møte med studentane.

Parallellsesjoner, 11:15 – 12:35

Spor 1: Forsking

Kompetanse for forskningsdatastøtte i fag- og forskningsbibliotek

Live Kvale, UiO
Lene Elisabeth Bertheussen, NTNU Universitetsbiblioteket
Agata Bochynska, Matthew Good, Elin Stangeland, Universitetet i Oslo
Kjersti Hasle Enerstvedt, Jenny Ostrop, Universitetsbiblioteket i Bergen
G. Henriksen, Norsk senter for forskningsdata
Nils Pharo, OsloMet storbyuniversitetet
Aili Sarre, Universitetet i Tromsø
Sondre Strandskog Arnesen, Høgskolen på Vestlandet
Shea Allison Sundstøl, Universitetet i Sørøst-Norge

Fag- og forskningsbibliotek tar en aktiv rolle i arbeidet med å tilrettelegge for deling og lagring av forskningsdata (Borgman, 2015; Darch et al., 2020; Tenopir et al., 2017).

Med dette følger nye arbeidsformer og roller i bibliotekene. Internasjonalt brukes ofte data stewards som begrep, i Norge har vi fått datakuratorer, datarøktere eller simpelthen bibliotekansatt med ansvar for datahåndtering på ulike vis. Oftest forvaltes ansvaret for datahåndtering ved biblioteket som utfører ansvaret i samarbeid med andre enheter i egen organisasjon og i dialog med eksterne tjenesteleverandører og partnere (Kim, 2020; Tenopir et al., 2017). I Norge har mange fag- og forskningsbibliotek fått eller er i ferd med å etablere støttetjenester for forskningsdatahåndtering. Basert på dette indentifiserer vi et behov for et helthetlig blikk på kompetansebehovene som følger disse tjenestene.

Med mål om å sikre en felles forståelse og praksis for datahåndtering i norske fag- og forskningsbibliotek fikk prosjektet «Kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte» tildelt midler fra Nasjonalbiblioteket.

Prosjektet drives av den norske noden av Research Data Allianse(1) med deltakere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen på Vestlandet, Norsk senter for forskningsdata og OsloMet storbyuniversitetet.

Vi stiller spørsmålet: Hvilke kunnskaper skal en datakurator eller datarøkter ha for å kunne gi god nok støtte til datahåndering på egen institusjon? Gjennom kartlegging og workshops høst og vinter 2021-22, vil vi svare på dette og gi en anbefaling til hvilke kunnskapskriterier en bør sette for ansatte i fag- og forskningsbibliotek av ulike størrelser. Vi presenterer et kompetanserammeverk som skal utvikles basert på funn og anbefalinger fra kartleggingen.

Referanser:
Borgman, C. L. (2015). Big Data, Little Data, No Data: Scholarship in the Networked World. MIT Press.
Darch, P. T., Sands, A. E., Borgman, C. L., & Golshan, M. S. (2020). Library cultures of data curation: Adventures in astronomy. 14.
Kim, J. (2020). Academic library’s leadership and stakeholder involvement in research data services. Proceedings of the Association for Information Science and Technology, 57(1). https://doi.org/10.1002/pra2.304
Tenopir, C., Talja, S., Horstmann, W., Late, E., Hughes, D., Pollock, D., Schmidt, B., Baird, L., Sandusky, R. J., & Allard, S. (2017). Research Data Services in European Academic Research Libraries. LIBER Quarterly, 27(1), 23–44. https://doi.org/10.18352/lq.10180 (1)Research Data Alliance Norway, RDA-NO https://www.rd-alliance.org/groups/rda-norway 

Utvikling av informasjonskompetanse i bachelorstudenter: Resultater av kvalitativ forskning

Ellen Nierenberg, UiT 

Målet med min forskning i informasjonskompetanse (IK) er å forstå utviklingen av IK i bachelorstudenter. Etter å ha målt studentenes kunnskaper og ferdigheter kvantitativt, hadde jeg ikke lært nok. Jeg ville høre mer om deres forståelse av egen utvikling, og verdien av IK for dem. Derfor inviterte jeg studenter i sluttfasen av bachelorstudiet til å delta i intervjuer, og i denne presentasjonen deler jeg resultatene.

For å få innsikt i studentenes IK-utvikling over det 3-årige studiet, intervjuet jeg studenter i sitt siste semester. De skulle snart begynne med bacheloroppgaven, når IK – særlig det å finne, evaluere og bruke informasjonskilder – var spesielt relevant for dem.

Målet med intervjuene var å grundig forstå helheten i studentenes IK-utvikling. Mens mange spørsmål i intervjuguiden var basert på temaene som ble dekket i den kvantitative undersøkelsen, andre spørsmål – om viktigheten og verdien av IK – ga nytt materiale.

Etter å ha utviklet og testet intervjuguiden, holdte jeg semistrukturerte fokusgruppeintervjuer, på Zoom, med 9 tredje-års bachelorstudenter i psykologi, delt i 3 grupper. Jeg brukte NVivo for koding, og tematisk analyse for å analysere transkripsjonene. Studentene la aller mest vekt på egen utvikling innen kildekritikk, etterfulgt av søketeknikk og kildebruk. Flere nevnte at det å kunne avsløre upålitelige kilder var noe av det viktigste de hadde lært i sin utdanning så langt, og at det å tenke kritisk er viktig ikke bare som student, men også i dagliglivet.

Jeg vil ha flere spennende resultater å rapportere i juni, men her er noen foreløpige sitater:

Student A: «Jeg synes rett og slett at det å bli mer informasjonskompetent har gjort meg til en sterkere person i en diskusjonssammenheng. Fordi jeg vet å ytre meningen på en faglig måte, istedenfor at man kommer med usaklig innhold».

Student B lærte at: «…at man ikke bare går på Google og skriver inn et søkeord … men at man også er litt kritisk til søkeverktøyene man bruker, i tillegg til kildene man bruker.»

Student C: «Jeg blir ikke lengre så irritert og frustrert over å måtte [oppgi kilder], men at jeg ser litt mer nytte og verdien i det.»

Student D: «Bare at jeg er nok informasjonskompetent til at jeg ikke drikker blekemiddel for å unngå koronavirus, når en president sier det. Det å oppleve at jeg er informasjonskompetent betyr mye for min følelse av integritet og det å bli tatt seriøst når jeg snakker med andre.»

Siteringsfeil? I mine tidsskrift?! Et samarbeid mellom Bibliotek og Forsker

Solvor Solhaug, Lene Elisabeth Bertheussen, Magnus Rom Jensen, NTNU Universitetsbiblioteket
Jonathon Moses, NTNU Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap

Forskningsstøtte er en stadig større del av arbeidshverdagen til mange i biblioteket. Det mest interessante arbeidet er ofte i interaksjon med forskerne om et felles prosjekt. Et slikt samarbeid/forskningsprosjekt kan skape et eierforhold og stor entusiasme for alle involverte.

I dette foredraget presenterer vi et samarbeid mellom NTNU Universitetsbiblioteket og Professor Jonathon Moses. Prosjektet undersøker i hvilken grad siteringer i topptidsskrifter i statsvitenskap er korrekte, ikke med tanke på syntaks, men med tanke på sannhetsgehalten i siteringen. Forskning bygger på tidligere forskning og leseren forutsetter at siteringene faktisk handler om det teksten hevder. Dette prosjektet tester denne forutsetningen.

Samarbeidet kom i stand etter vi leste en spennende studie (Smith og Cumberledge, 2020) som tester denne problemstillingen innen topptidsskriftene innen naturvitenskap og fant overraskende mange feil. Vi tok kontakt med Jonathon Moses og undersøkte om han var interessert i et samarbeid for å teste dette innen statsvitenskap. Jonathon og Magnus hadde allerede samarbeidet om siteringsmønstre innen statsvitenskap (Jensen og Moses 2021), så veien var kort for å høre om han ville samarbeide på nytt.

Forskningsstøtte i bibliotekene har fått mer oppmerksomhet de senere årene, og et prosjekt fører ofte til flere prosjekt. Ved å delta på prosjekt utenfor biblioteket ser forskerne at det er mye kompetanse i biblioteket forskerne trenger inn i sine prosjekt og som de tidligere ikke kjente til. I tillegg så oppdager vi at vi innehar kompetanse som trengs for å komplementere forskningen.

Ofte får vi spørsmål om hvordan man går i gang med ulike prosjekt og kommer forbi “imposter syndrome”. Det er viktig å avtale med ledelsen for å få ryggdekning til å gjennomføre de forpliktelsene vi påtar oss ved å delta i forskningsprosjekt. I tillegg blir det da lettere å prioritere bort andre oppgaver i en periode.

Dette foredraget fokuserer på et pågående prosjekt som kan illustrere hvordan bibliotek og forskningsmiljø kan samarbeide på en ny måte.

Referanser:
Smith, N. & Cumberledge, A. (2020). Quotation errors in general science journals. Proceedings of the Royal Society. A, Mathematical, physical, and engineering sciences, 2020 (476) , 1-7. http://dx.doi.org/10.1098/rspa.2020.0538 Jensen, M.R. & Moses, J.W. (2021). The state of political science, 2020. European Political Science, 2021 (20), 14-33. https://doi.org/10.1057/s41304-020-00297-4 

Spor 2: Undervisning

Bibliotek + bioteknologi = Bi(bli)otek – Bibliotekets kule rolle i en studentkonkurranse i bioteknologi

Gunvor Bjerkelund Røkke, NTNU Universitetsbiblioteket
Kirsten Borse Haraldsen, UiO Universitetsbiblioteket – Bibliotek for medisin og realfag

Undervisning er en viktig virksomhet for universitetsbibliotekene, og fungerer som en kontaktflate mellom biblioteket og fagmiljøene. Vi har sterke tradisjoner for å bygge opp fagspesifikk biblioteksundervisning, ofte i samarbeid med faglærere.

Universitetsansatte blir oppfordret til tverrfaglig samarbeid på mange ulike områder, også i undervisning og forskning. Dette gjelder også biblioteksansatte. Samtidig oppfordres vi nå til å gå enda lengere, og tilby biblioteksundervisning og forskningsstøtte som en integrert del av fagmiljøet. Ved UiO og NTNU har vi utnyttet denne muligheten til å gå inn med forsknings- og undervisningsstøtte i en ny arena – den internasjonale studentkonkurransen iGEM.

iGEM står for ‘the International Genetically Engineered Machine’ competition (https://igem.org/Main_Page). I konkurransen samarbeider tverrfaglige studentlag om å løse globale eller lokale utfordringer innenfor miljø, matproduksjon eller medisin og helse ved hjelp av molekylærbiologi og modellering. Studenter fra hele verden deltar i konkurransen. NTNU har stilt med lag siden 2011, og UiO siden 2014.

Et iGEM-lag må løse mange forskjellige utfordringer for å komme i mål med prosjektet sitt. I tillegg til labarbeid, må laget også skaffe seg sponsormidler, drive formidlingsarbeid, og engasjere et bredere publikum enn bare sitt eget fagfelt. Dette krever innovativt prosjektarbeid, og fører til at iGEM-lag har behov for veiledere med bred bakgrunn.

For et iGEM-lag kan en bibliotekar spille en viktig rolle som en utfyllende veileder. Samtidig kan det å være involvert i å veilede et iGEM-lag gi verdifull faglig vekst for en fagbibliotekar.

Det siste året har både UiOs og NTNUs iGEM-lag hatt med en veileder fra biblioteket. For universitetsbibliotekene ved både UiO og NTNU har deltagelse i iGEM vært en mulighet til å tilpasse biblioteksundervisningen til en arena der aktiv læring står høyt, til å komme tettere på forskningsmiljøet, og også til å tilpasse undervisningen til et fagfelt som opererer med et lappeteppe av teknologier i endring. I dette bidraget til VIRAK 2022 ønsker vi å belyse våre erfaringer med samarbeid med iGEM-lag. Vi vil både sette fokus på hvordan et iGEM-lag og et universitetsbibliotek kan dra nytte av hverandre, og vise hvordan et iGEM-lag kan nyttiggjøre seg et tversgående samarbeid mellom universitetsbibliotekene ved UiO og NTNU. Sist, men ikke minst har både bibliotekene og fagfeltet bioteknologi et sterkt samfunnsoppdrag til felles, som gjør et samarbeid mellom bibliotek og biotek både meningsfylt og spennende.

Bibliotekdidaktikk: et nytt nettkurs for undervisningsbibliotekarer

Karen Marie Øvern, NTNU
Idunn Bøyum, OsloMet storbyuniversitetet
Dagmar Bettina Ludwig, NMBU

Stadig flere bibliotekarer har undervisning som en del av sin arbeidshverdag, men hvordan lærer vi å bli undervisere? Mange opplever at de blir kastet ut i undervisning med lite eller ingen formell pedagogisk kompetanse og at det er forventet at de finner ut av det selv (Houtman, 2019; Blackburn og Hays, 2014).

Det finnes en mengde litteratur for dem som vil lære mer om bibliotekpedagogikk, og noen kan delta på høgskole-/universitetspedagogikk eller egne kurs som institusjonen har, men mange har utfordringer med å kunne delta på fysiske samlinger. Dette var utgangspunktet for utviklingen av et nytt, åpent og gratis kurs for undervisningsbibliotekarer. Kurset Bibliotekdidaktikk er nå tilgjengelig på OsloMet sin åpne kurskatalog, Bokskapet. Kurset kan tas av hvem som helst, men det er laget for bibliotekarer som underviser og enten er nye på feltet eller ønsker påfyll.

Kurset er laget i et nasjonalt samarbeid med bibliotekarer fra NMBU, NTNU, OsloMet, UIO og UIT med lang erfaring i og kunnskap om undervisning, og håpet er at det oppleves som praksisnært og nyttig. Kurset har tre deler. Den første delen gir et raskt innblikk i pedagogisk teori og modeller, den andre delen fokuserer mer direkte på undervisningsbibliotekarens utfordringer og muligheter i praksis og den tredje delen er en didaktisk verktøykasse med konkrete forslag til undervisningsverktøy og aktiviteter.

Bidraget vi ønsker å ha på VIRAK 2022 er en live-demonstrasjon av kursets innhold der vi også tar med litt om bakgrunnen for kurset og åpner for diskusjon om hvordan kurset skal driftes videre.

Referanser:
Blackburn, H. og Hays, L. (2014) Classroom management and the librarian, Education Libraries, 37(1-2), s. 23-32. https://doi.org/10.26443/el.v37i1-2.339
Houtman, E. (2019) Asking “good questions” about how academic librarians learn to teach, i Mallon, M., et al. (red.) The Grounded Instruction Librarian: Participating in the Scholarship of Teaching and Learning. [Chicago]: Association of College & Research Libraries, s. 17-29. 

Kildekompasset – hva nå?

Kristin Østerholt, Universitetet i Sørøst-Norge
Håkon Magne Bjerkan, Universitetet i Stavanger

Nettstedet Kildekompasset.no har i mange år veiledet studenter og andre i kildebruk og kildekritikk, med rundt 2 millioner besøk siste år. Mye har skjedd på veien fra prosjektet ble startet og fram til dagens drift som et samarbeid mellom bibliotekene ved UiA, USN og UiS. Innhold har blitt lagt til og fjernet, og sidene har skiftet utseende og teknisk plattform flere ganger. Hva har vi lært av dette arbeidet, og hvor går veien videre? Vi vil dele våre erfaringer gjennom både opp- og nedturer, og gi et innblikk i våre tanker om hva framtiden kan bringe.