Detaljert program dag 1

Digitale kilder på vandring

Morten Heiselberg, Universitetsbiblioteket i Bergen

Er delingskulturen en ressurs eller et hinder for innhenting av ny metadata?

Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen ønsker å bidra med en presentasjon til VIRAK-konferansen 2022. Presentasjonen skal tematisere hvordan digitalt tilgjengelig materiale fra bibliotekenes egne samlinger lever sitt eget liv på nettet, og se på metadataen som blir skapt av brukerne.

I en tid da fotografi og annet arkivmateriell er lett digitalt tilgjengelig er det viktig med god metadata, kreditering og proveniens som kan følge objektet på sin digitale reise. Når materialet først er lastet ned lever det sitt eget liv på nettet. Mye av diskusjonene rundt fotografi skjer i dag på sosiale plattformer, nettsider som bruker bildene som illustrasjoner, eller digitalt publiserte artikler.

Historiske fotografier er veldig populære og skaper engasjement på nettet. Ofte forsvinner metadataen på den digitale reisen, men veldig ofte skapes det også ny viktig metadata underveis. Denne metadataen blir sjelden delt med biblioteket som dermed går glipp av viktig viten. Hvordan skal vi som eier av fotografiene kunne høste inn denne metadataen, kvalitetssikre den, og tilrettelegge for at brukerne vil dele informasjonen tilbake til oss.

Fra oppslagsverk til læringsressurs? PhD on Track i undervisning for ph.d.-kandidater 

Michael Grote, Universitetsbiblioteket i Bergen
Hege Charlotte Lysholm Faber, NTNU Universitetsbiblioteket
Andrea Gasparini, Universitetet i Oslo
Torstein Låg, UiT Norges arktiske universitet
Eli Heldaas Seland, Høyskolen på Vestlandet

Hvordan brukes digitale læringsressurser i undervisning for ph.d.-kandidater? Norske universitets- og høyskolebibliotek har i felleskap utviklet ressurser som PhD on Track og Søk og skriv, men det finnes foreløpig ikke mange eksempler på hvordan disse konkret blir brukt i undervisningen. Begge ressursene fungerer stort sett som oppslagsverk og tilbyr lite materiale som er utviklet for bruk i aktive læringsformer.

I denne presentasjonen vil vi drøfte hvordan nettstedet PhD on Track kan brukes i undervisningssammenheng:

• Undervisningsopplegg rundt PhD on Track (Review and Write, Share and Publish, Open Science)
• Utviklingsbehov for nettstedet PhD on Track med tanke på bruk i undervisning
• Utfordringer og muligheter for tverrfaglige læringsressurser
• Bibliotekenes nettverk for ph.d.-støtte – en plattform for utveksling av læringstilbud
• Eksempler fra best practice

Morgendagens bibliotekar – hvilken kompetanse ønsker arbeidsgiver?

Therese Skagen, Høgskulen på Vestlandet
Irene Hunskår, VID Vitenskapelige høyskole
Regine Lein, Universitetsbiblioteket i Bergen

Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 vektlegger oppbygging av ny kompetanse som avgjørende for å utvikle nye tjenester og et fremtidsrettet bibliotektilbud. I prosjektet «Kompetanse for morgendagens bibliotekarer» ser vi på hvilke kompetanse og ferdigheter fag- og forskningsbibliotekene etterspør. Prosjektet bruker flere ulike metoder for å belyse problemstillingen:

Hvilke ferdigheter og kompetanser etterspør arbeidsgivere innen fag- og forskningsbibliotek i Norge?

Vi presenterer funn fra første del av prosjektet, som er en analyse av stillingsutlysninger i norske fag- og forskningsbibliotek i perioden 2020-2021 (1. halvår).

Stillingsannonser fra NAV Arbeidsplassen ble gjennomgått etter utvalgte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Screening av datamaterialet og ekstraksjon av dataene ble foretatt individuelt av minst to av forfattere. Konsensus ble oppnådd gjennom diskusjon.

I presentasjonen vil resultatene fra undersøkelsen legges frem. Analysene vil vise hvilke arbeidsoppgaver som vektlegges. Resultatene kan grupperes tematisk på formelle kompetansebehov, erfaring og ferdigheter, personlige egenskaper, relatert til arbeidsoppgavene som er lagt til stillingene. Bakgrunnsdata er type bibliotek og type ansettelse (hele, delstillinger, fast, vikar, prosjekt). Resultatene vil sammenholdes med utviklingstrender og overordnede bibliotekstrategier.

Å klargjøre kompetansebehovene er en viktig synliggjøring for bibliotekledelsen, for den enkelte bibliotekar og for tilbudet om grunn- og videreutdanning for bibliotekarer.

I prosjektet inngår en spørreundersøkelse av bibliotekarer om deres kompetanseønsker og -behov, som en neste del av prosjektet.

Se prosjektsider

Bare trivielle spørsmål i skranken? Hvem taper på det?

Idunn Bøyum, Katriina Byström, Oslomet – storbyuniversitet

Mange bibliotekarer hevder at det kommer færre klart emnerelaterte henvendelser til skranken, og vår studie (Bøyum et al., 2021) bekrefter at det i stor grad er trivielle spørsmål brukeren stiller. Bibliotekarene svarte godt på de konkrete henvendelsene, men det ble i liten grad gjennomført referanseintervjuer og oppfølgende spørsmål, altså teknikker for å avdekke eventuelle andre eller underliggende informasjonsbehov.

I denne presentasjonen diskuterer vi tre alternative grunner til at det er de trivielle spørsmålene som dominerer brukerens henvendelser i skranken, nemlig:

•  et ønske om å skjule at man ikke kan ’bruke biblioteket’. 

Mellon (1986) lanserte begrepet bibliotekangst, en situasjonsbestemt uro koplet til bibliotekbesøk, som leder til redselen for å avsløre manglende ferdigheter i bibliotekbruk. Studier har vist at bibliotekangst påvirkes av hvor tilgjengelig bibliotekansatte oppleves å være og at synlig engasjement reduserer denne redselen.

•   at man ikke opplever et behov for veiledning. 

En norsk studie viser at særlig unge har stor tro på egen digitale kompetanse og søkeferdigheter, og at de ikke opplever behov for veiledning (Opinion, 2018). Annen forskning antyder også at brukerne ofte overvurderer sine søkeferdigheter.

•   at man tror at bibliotekaren ikke kan hjelpe. 

Når bibliotekarens oppgave er å lære bort søkemetode istedenfor å levere et ferdig resultat fremstår bibliotekaren verken som søkeekspert eller fagekspert. Kan det føre til at brukerne blir usikre på bibliotekarens ferdigheter og evne til å bistå med hjelp?

Videre fokuserer vi på koblingen mellom bibliotekarens og brukerens forventinger om spørsmål/svar i skranken og vi spør om de raske svarene kan slå negativt ut – både for bibliotekar og bruker. Kan bibliotekarens korte svar oppleves som et uttrykk for mangel på engasjement? Brukeren kan tenke at de forstyrrer en travel bibliotekar og kan dermed føle seg både utilpass og usikker. På den andre siden får bibliotekaren i liten grad trent på veiledning og referansearbeid når de emnerelaterte spørsmålene uteblir og dermed kan kompetansen fremstå utydelig og usynlig.

Vi ønsker å sette lys på behovet for økt samhandlingen mellom bibliotekar og bruker, blant annet fordi bibliotekets ressurser og bibliotekarens kompetanse skal beholde sin relevans i et mer digitalisert informasjons- og kulturlandskap.

Referanser:
Bøyum, I., Byström, K., & Pharo, N. (2021). Is the reference desk used for reference interviews. Reference Services Review, 49(1), 79–93.
Mellon, C. (1986) Library anxiety: a grounded theory and its development. College & research libraries, 47(2), 160-165.
Opinion. (2018). Morgendagens veileder: Rapport. 

PhD seminars on writing, searching and data management

Ingunn Rødland, Kjersti Hasle Enerstvedt, Jenny Ostrop, Hege Folkestad, Universitetsbiblioteket i Bergen

Høsten 2021 gjennomføres et nytt poenggivende kurs for PhD-kandidater ved Fakultet for Matematisk og Naturvitenskapelige fag, UiB; PhD seminars on writing, searching and data management. Kurset har som mål å “gi kandidatene verktøy til å omdanne forskningsresultater til vitenskapelige artikler.” 

Kurset vil bestå av 3 moduler, som omhandler litteratursøk og akademisk redelighet, åpen vitenskap og akademisk skriving. Biblioteket har ansvar for gjennomføring av kurset og står for innholdet i 2 av modulene, mens professor Bodil Holst er ansvarlig for innholdet i modul 3, akademisk skriving. Biblioteket har hatt et tett samarbeid med fakultetsadministrasjon for å gjøre dette kurset poenggivende. Omfanget av kurset er 30 timer, inkludert hjemmearbeid, og tilsvarer 1 studiepoeng. 

Høsten 2021 vil kurset kjøres som en pilot med evaluering, men planen er å tilby dette 1-2 ganger i året. Da kurset ble presentert for fagmiljøene på fakultet, var responsen svært positiv, og vi fikk påmeldinger fra kandidater fra samtlige institutt ved fakultetet. Imidlertid så vi oss nødt til å ha en plassbegrensning på 30 deltakere for praktisk gjennomføring av modulen med akademisk skriving. Vi valgte derfor å prioritere PhD-kandidater på 2. året og oppover.

Innholdsbeskrivelse av modul 1-3:

Første modul gjennomføres ved fysisk oppmøte og varer i 5 timer (inkludert pauser). Temaer her er akademisk redelighet, gode teknikker for lesing og søking etter litteratur, referansehåndtering og synliggjøring/impact av egen forskning.

Modulen Åpen vitenskap og datahåndtering gjennomføres digitalt og varer 6 timer (inkludert pauser) inkludert lunsjpause. Temaer for dagen er åpen vitenskap, Plan S, retningslinjer og krav fra finansører og tidsskrift, datahåndtering og datahåndteringsplan. Det blir lagt opp til både individuelt arbeid og gruppearbeid, der kandidatene skal finne og drøfte publiserte datasett og datahåndteringsplaner innenfor eget felt.

Modulen Akademisk skriving gjennomføres fysisk over to dager (á 4 timer), totalt 8 timer. Bodil Holst, professor i fysikk og forfatter av boken «Scientific paper writing: a survival guide», vil gi en introduksjon til akademisk skriving, med fokus på å skrive abstract.

Arbeidskrav:

• Dokumentere søk i en faglig relevant database
• Skrive en datahåndteringplan og gi tilbakemelding på 1-2 andre datahåndteringsplaner (peer review)
• Skrive abstract + peer review

Om kurset

Referanse:
Holst, B. & Cham, J. 2015. Scientific paper writing: a survival guide, Bergen: CreateSpace Independent Publishing Platform 

Bordet fanger … Bibliotekundervisning innenfor rammene av emne – og læringsutbyttebeskrivelser

Solveig Garnes, Vid Vitenskapelige Høgskole

Emnebeskrivelser og tilhørende læringsutbyttebeskrivelser er helt sentralt i alle utdanninger.

Emnebeskrivelsene gir studenter blant annet oversikt over faglig innhold i et emne, forventet læringsutbytte, organisering og arbeidsmåter, vurderingsformer, pensum, eventuell nærværsplikt, undervisnings- og læringsformer og obligatoriske aktiviteter. Emnebeskrivelser er også viktige styringsdokumenter, der læringsutbyttebeskrivelsene fremstår som en kontrakt mellom institusjonen og studenten når det gjelder hva en kan forvente. Emnebeskrivelser og tilhørende læringsutbytter har i følge NOKUT også en viktig funksjon i den pedagogiske prosessen, i arbeidet med å utforme, utvikle og revidere ulike pedagogiske opplegg og undervisnings- og vurderingsformer.

Så inviteres biblioteket inn i et emne …

I dette foredraget presenteres undervisning fra biblioteket ved VID Stavanger. Ved VID Stavanger har man i flere studieløp emner hvor bibliotekets undervisning er del av emnebeskrivelsen med læringsutbyttebeskrivelser, nærværsplikt og obligatoriske aktiviteter relatert til informasjonskompetanse og bibliotekets undervisning. Undervisningen som tilbys er dels flipped classroom med læringsaktiviteter i læringsplattformen. Det er også fokus på problembasert og studentaktiv læring fysisk i biblioteket eller i klasserommet.

I foredraget presenteres et slikt emne – et felles masteremne i metode og vitenskapsfilosofi. Deretter diskuterer man styrker og svakheter ved bibliotekundervisning innenfor rammene av emne- og læringsutbyttebeskrivelser med eksempler på noen muligheter og utfordringer over tid. For det første er dette tid- og ressurskrevende. Beskrivelsene av elementene i emnet er bindende, og man må hvert semester levere undervisning innenfor rammene som disse gir. Videre er ikke biblioteket formell «eier» av emnet, kun en leverandør av deler av det pedagogiske innholdet som skal imøtekomme noe av læringsutbytte, men uten det formelle ansvaret som emneansvarlige og studieleder har. Det kan oppleves litt fragmentert og omskiftelig med en viss avstand til avgjørelse og prosesser som angår emnet og undervisning. Og til slutt, har man egentlig kunnskap nok om effekten av dette? For læring, tilfredshet og kvalitet?

Eksempelet er interessant i seg selv, men innbyr også til en mer prinsipiell diskusjon rundt emnebeskrivelser og læringsutbytter fra biblioteket sitt perspektiv. Og inviterer til refleksjon rundt biblioteket som en interessent (stakeholder) i møte med et av utdanningsinstitusjonenes sentrale styringsverktøy – emnebeskrivelsene.

Referanser:
Friedman, A. L., & Miles, S. (2006). Stakeholders: theory and practice. Oxford University Press
Kunnskapsdepartementet. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Hentet 15. oktober 2021 fra https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/
VID vitenskapelige høgskole (2017). Retningslinjer for utvikling, akkreditering og etablering av studietilbud ved VID vitenskapelige høgskole. Hentet 15. oktober 2021 fra https://www.vid.no/ansatt/studieplanutvikling/styringsdokumenter-og-ressurser/ 

I hvilken grad regnes læringsressurser som en del av åpen vitenskap?

Gry Ane Lavik, Universitetet i Bergen

Hva er årsakene til at åpne læringsressurser anses som et mindre viktig bidrag til åpen vitenskap enn materiale fra forskning?

Bakgrunn:
Åpen vitenskap har like lange tradisjoner som vitenskapen selv. Som begrep i vår tid ble det imidlertid innført i og med digitaliseringen av vitenskapelig materiale. Til grunn for tanken om åpen vitenskap ligger argumenter som at kunnskapen tilhører alle, og i tråd med det at kunnskap som er fremskaffet gjennom offentlig finansiering tilhører allmennheten. I tillegg knytter åpenhetskriteriet an til begrunnelser som kobler åpenhet til transparens og dermed til kvalitetssikring og redelighet.

Åpen vitenskap satses på, på mange nivåer; i EU, i Norden, nasjonalt og på de enkelte institusjonene. Men ikke alle steder behandles læringsressurser som en del av dette åpne landskapet. Utgangspunktet for dette bidraget er altså en antagelse eller hypotese om at selv om læringsressurser ofte assosieres med åpen vitenskap, så oppfattes likevel ikke denne typen materiale som en del av selve kjernen i det som kalles åpen vitenskap. Og dette vil vi problematisere.

Metode:
I vår undersøkelse av spørsmålene vi stiller innledningsvis skal vi se nærmere på hvor vanlig det faktisk er at læringsressurser innlemmes som en del av åpen vitenskap-paraplyen. Dette skal vi gjøre ved å gjennomgå og sammenligne strategidokumenter knyttet til åpen vitenskap på de ulike institusjonelle nivåene allerede nevnt.

Antagelsen er altså at læringsressurser ennå ikke fullt ut regnes som en del av det vi kan kalle det vitenskapelige materialet, til tross at vi skal vise at det på strategisk nivå ofte legges opp til dette. Vi skal derfor se nærmere på likheter og ulikheter mellom digitale læringsressurser og annet digitalt materiale som omfattes av åpen vitenskap.

Analyse:
Vi vil til slutt argumentere for hvorfor læringsressurser bør behandles som en del av åpen vitenskap på lik linje med annet materiale som kanskje i større grad knyttes til forskning, og forsøksvis foreslå en begrunnelse for hvorfor læringsressurser ennå ikke behandles som en del av det vi kaller vitenskap og herunder åpen vitenskap. I det vil vi komme inn på spørsmål om IPR, personvern og infrastruktur for deling av læringsressurser.

Referanser:
Peters, M.A. (2009). Open Education and the Open Science Economy. Yearbook of the National Society for the Study of Education, 108(2), 203-225. Retrieved October 15, 2021 from https://www.learntechlib.org/p/68403/.
Neary, Mike and Winn, Joss (2016) Beyond public and private: a framework for co-operative higher education. In: Co-operative Education Conference 2016., 21-22nd April 2016, Manchester. 

«Gode verktøy er halve jobben»? Bruk av GitHub for dokumentasjon og samskriving av søkestrategier

Håkon Magne Bjerkan, Universitetet i Stavanger
Caroline S. Armitage, Marta Lorenz, Universitetet i Bergen

God dokumentasjon av søkestrategier er bra for gjenbruk og forståelse av metoder, men også for å møte nye standarder, for eks. PRISMA-S. Søkestrategier kan dokumenteres på ulike måter, fra en kort liste over søketermer i en setning i metoden, til en omfattende redegjørelse i et eget vedlegg. Vår erfaring er at Word er et vanlig verktøy for å dokumentere, med klipp og lim av den endelige strategien. Men det kan også være ønskelig å dokumentere hvordan en strategi ble arbeidet fram, med notater om inklusjon/eksklusjon av begrep, og utviklingen gjennom prosessen, som er mer krevende.<

I vårt prosjekt «Bærekraftsforskning for alle» vil flere personer fra ulike institusjoner samarbeide om søkestrenger, hvor strategien, tankegangen og prosessen skal dokumenteres, og alt skal være åpent. For dette prosjektet følte vi at den «vanlige» måten å jobbe på hadde flere begrensninger. Word-formatering kan skape rot i syntaks. Ved samskriving, evaluering eller oppdatering, kan det også lett oppstå problemer med ulike versjoner av filer. Planen er å deponere søkestrategien i et arkiv med DOI for deling og gjenbruk, og Word-filer vil ikke være egnet til dette (ikke et FAIR filformat).

Inspirert av våre utviklerkolleger har vi tatt i bruk filformatet Markdown og tjenesten GitHub for å dokumentere vårt arbeid. Disse verktøyene er vanligvis brukt for dokumentering av kode, men tilbyr en rekke nyttig funksjoner for arbeid med søkestrenger. De viktigste er versjonskontroll, automatisk lagring av endringshistorikk, funksjoner for å unngå redigeringskonflikter, muligheten for å release/slippe versjoner, dokumentasjon presentert i et lettlest og FAIR format, og muligheter for enkel deling med DOI via Zenodo. I denne lynpresentasjon vil vi gjerne deler våre tanker og erfaringer med andre som kan dra nytte av vårt arbeid.

Lukten av fortiden

Ola Søndenå, Marianne Paasche, Universitetsbiblioteket i Bergen

Vi vil i dette innlegget diskutere den praktiske forvaltningen av forholdet mellom det fysiske og det digitale bibliotek, sett fra en spesialsamling ved et universitetsbibliotek. Mange bibliotek bevarer små eller store spesialsamlinger, der de forvalter og bevarer et svært mangfoldig materiale – eldre bøker og boksamlinger, brev og manuskripter, kart, illustrasjoner, og gjenstander.

Bibliotek og andre bevaringsinstitusjoner har de siste årene deltatt i omfattende massedigitaliseringsprosjekt. Selvsagt gir digitaliseringen oss en mengde fordeler, ikke minst bevaringsmessig ved skåning av skjøre samlinger, og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale, bøker og fotografi. Vi vil likevel problematisere praksisene som ofte utøves i digitaliseringsprosessen, der det økende kravet om massedigitalisering ofte går på bekostning av tilstrekkelig produksjon av metadata for hvert enkelt objekt. Vi vil problematisere den økende fokuseringen på digitalisering som et quickfix for alle institusjoner, og se på problemene manglende metadata kan skape for materialets kontekst og verdi i publiseringen.

Generelt tas ofte avgjørelser om hurtig massedigitalisering på et administrativt nivå, uten at det nødvendigvis tas med i beregningen hva som skal til for at materialet skal kunne gjenfinnes og gjenbrukes. Hva forsaker massedigitaliseringen av unikt materiale i de tilfellene man ikke kan hente ut metadata fra en felles biblioteksdatabase? Hva er det man risikerer å miste på denne veien?

Vi vil se på arbeidsflyten ved digital tilgjengeliggjøring av det fysiske materialet¬¬, og med det som utgangspunkt vise at økt digitalisering skaper et økt behov for menneskelig innsats.

I spenningsfeltet mellom det fysiske og det digitale, hva er det som rett og slett ikke kan formidles digitalt?

Digitalt rettleiingstilbod, kome for å bli? Evalueringstudie av biblioteket ved HVL sitt tiltak under pandemien

Lars Malvin Kvinge, Sondre Mula Myhre, Gunhild Austrheim, Høgskulen på Vestlandet

Som følgje av COVID-pandemien oppretta biblioteket ved Høgskulen på Vestlandet våren 2020 eit digitalt rettleiingstilbod i litteratursøk, referansehandtering og akademisk skriving for studentar. Rettleiinga gjekk føre seg via ZOOM. Dette spontane tilbodet såg ut til treffe eit behov hjå studentane, og med bakgrunn i vidareutdanningstilbodet til HVL og talet på fjernstudentar som har avgrensa tilgang til biblioteket sine tenester på Campus, vart det avgjort at digital rettleiing skal inngå som ein del av det ordinære tilbodet.

Som eit ledd i kvalitetsforbetringsarbeidet vart den digitale rettleiinga evaluert hausten 2021. Data vart samla inn gjennom ei spørjeundersøking og eit fokusgruppeintervju blant nokre av studentane som brukte tenesta. Spørjeskjemaundersøkinga ville ha svar på var følgjande spørsmål: Kven er studentane som brukar tenesta? Kva treng dei hjelp til? Kor nøgd er dei med hjelpa dei får, og er det variasjon i tilfredsheit i forhold til kva ein treng hjelp til og utdanningsnivå? Fokusgruppeintervjua fokuserte på prosessen studentane gjekk gjennom frå dei bestemde seg for å ta i bruk tenesta og kva forventningar dei hadde til denne, korleis dei opplevde hjelpa dei fekk, og korleis dei i nyttegjorde seg av denne i ettertid.

Metode:
Etter gjennomført rettleiing fekk studentane tilbod om å fylle ut eit digitalt spørjeskjema som inneheldt opne og lukka spørsmål. Her kunne ein og krysse av om ein ville delta i fokusgruppeintervju. Datainnsamlinga føregjekk i perioden oktober til desember 2021. SurveyXact vart brukt som programvare for datainnsamling og SPSS versjon 25 vart nytta til analyse av kvantitative data. Det vart gjennomført deskriptive analysar av enkeltspørsmåla og ANOVA vart nytta for å undersøkje om det var forskjell mellom tilfredsheit mellom utdanningsnivå og hjelpebehov. Fokusgruppeintervjua vart gjennomført digitalt og transkribert verbatim. Innhaldet vart analysert ved hjelp av kvalitativ innhaldsanalyse (Graneheim & Lundman, 2004). Funna frå undersøkingane vart tolka ut i frå Kuhlthau’s (2008) modell over informasjonssøkeprosessen.

Presentasjonen vil leggje fram resultata frå denne evalueringsstudien.

Referansar:
Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse education today, 24(2), 105-112
Kuhlthau, C. C., Heinström, J., & Todd, R. J. (2008). The ‘information search process’ revisited: Is the model still useful. Information research, 13(4), 13-4 

Fysiske bibliotek som læringsrom: en studie fra Universitetsbiblioteket i Bergen

John-Wilhelm Flattun, Elen Elvebakk, Ingunn Rødland, Astrid Sømhovd, Universitetsbiblioteket i Bergen

I dag er det mer vanlig at biblioteklokaler tilknyttet høyere utdanning tilrettelegger sine studentarbeidsplasser for ulike type læringsformer. Ved Universitetsbiblioteket i Bergen har alle avdelingene blitt ombygget, eller er i gang med ombyggingsprosjekt de siste årene. Siden vi er et sammensatt bibliotek spredt ut over fakultetsvise avdelinger, har alle både sine unike brukergrupper, og lærings- og undervisningsbehov, noe som i større og mindre grad har blitt tatt med i planleggingen

Deler av denne presentasjonen er fra en planlagt studie i perioden høsten 2021-våren 2022, gjennom brukerundersøkelser med ulike brukergrupper fra de forskjellige avdelingene. I denne studien ser vi på forholdet mellom intendert bruk av biblioteklokalene, slik de var tenkt i ombyggingsprosessen, og den intuitive bruken av lokalene, hvordan studentene har tatt de ombygde lokalene i bruk.

Ved det juridiske bibliotek i Bergen, som denne høsten gjør forarbeid til en større oppussing, støtter man seg bl.a. til “rommet som den tredje pedagog” -elementet fra Reggio Emilia-filosofien, hvor rommet skal inspirere til selvstendig undring og utforskning og derfor være i stadig endring og kunne tilpasses brukernes aktiviteter. Fleksibel møblering er en viktig del av dette. Mange elementer fra barnehagepedagogikk kan overføres til bibliotekspedagogikk i det at læringsstrukturen er løsere. Det er altså et mål å ikke bare tilby studentene passive lokaler, men aktivt utnytte det fysiske miljøet som en pedagogisk ressurs. Vi ønsker at lokalene legger til rette for sosiokulturell læring, interaksjon både mellom ulike brukere, mellom bruker og dokument, samt mellom brukere og veiledere, enten det er personalet eller andre fagpersoner.

Et viktig perspektiv vi ser på er tanken om det åpne bibliotek i kontrast til tradisjonell bibliotekforventing, i hvilken grad blir rommene brukt som uformelle læringsareal? Hvordan bruker studentene de mer klassiske lesesal/stillesonene fremfor soner som oppfordrer til samarbeid og samlesning? Disse spørsmålene leder til hvordan vi ser på biblioteket og ressursene fremover, hvilke forventninger har brukerne til fagbiblioteket som fysisk møteplass, behov for faglig og bibliotekfaglig undervisning og veiledning? Hva mister eller vinner vi med betjente og ubetjente bibliotek, i retning av å bli felles lesesaler for våre studenter?

Referanser:
Elrod, et.al. ‘Library Renovations and Student Behaviors: A Longitudinal Case Study’. Journal of Learning Spaces 10, no. 3 (2021)
Rinaldi, & Rinaldi. In Dialogue with Reggio Emilia: Listening, Researching and Learning. London: Routledge (2005)
Shoham & Klain-Gabbay. ‘The Academic Library: Structure, Space, Physical and Virtual Use’. The Journal of Academic Librarianship 45, no. 5 (2019) 

«Den digitale skranken» – sømløs tjeneste?

Ingrid Berntsen, Anders Gluppe, UiT Norges arktiske universitet, Universitetsbiblioteket

På Universitetsbiblioteket (UB) til UiT Norges arktiske universitet, ble planene om en egen chat-tjeneste realisert i en fart da koronapandemien sendte både studenter og ansatte hjem. Denne tjenesten har sammen med omorganisert epost-hjelp, nye nettsider og et nytt felles sentralbord, ført til at brukernes behov for hjelp løses mye i supplement til den tradisjonelle skranken. Ingen av tjenesteformene er revolusjonerende i seg selv, men sammen under paraplyen «den digitale skranken» gir det førstelinjetjenesten et løft. Men målet er ikke å fronte en egen digital skranke, men formidle UBs tjenester sømløst mellom de forskjellige møtepunktene digitalt eller fysisk.

Vi ønsker å formidle erfaringer fra tjenestene, og vårt arbeid med å lage et helhetlig tilbud på digital hjelp til både studenter og ansatte. Samt arbeidet med å nå målet med å formidle det digitale skranke-tilbudet så integrert som mulig i øvrige tjenester. Det å be om hjelp fra UB, bør for brukerne skje helt sømløst og uavhengig av form. Svaret skal formidles raskt når brukerne trenger det, riktig og i tilpasset omfang. Og ikke minst likt mellom tjenestene. En utfordring er å få innspill fra brukerne om hva de synes når man utarbeider/utvider disse tjenestene.

Vi vil legge fram kort om organisering, og status for den enkelte digitale tjeneste:

• UB-chatten
• UBs postmottak og andre epost hjelpe-tjenester (TOPdesk)
• UBs sentralbord
• Nye nettsider – (også foreslått som eget VIRAK-bidrag?)

Berøringspunkt mot andre fokusområder vil også legges fram kort; brukeropplevelser (UX-arbeid), formidling (SoMe) og den fysiske skranketjenesten og prosjektet Serviceutfordringen.

Pedagogikken bak det å gi hjelp digitalt, og tjenestenivå, er viktige faktorer. For eksempel kan «den digitale skranke» være utfordrende i form. Brukerens kroppsspråk kan ikke leses. På chatten skal det svares hurtig og kort, og det er ikke mange nyanser som kan tolkes eller formidles. På epost kan det brukes tid på å formulere et svar, men brukeren kan ikke gi respons i samme hastighet som på chat/telefon. På telefon kan brukerens stemme gi informasjon, men hørselen kan være misvisende.

Det ønskes å kunne ta en prat med salen på hvordan nå mål om at den digitale skranken er en selvsagt del av bibliotekets tjenester, og en viktig faktor i å få hjelp i formidling og mottak av kunnskap.

Finner du fram? Skiltpolitikk og velkomstsoner ved NTNU Universitetsbiblioteket

Anne Lillevoll Lorange, Stine Thordarson Moltubakk, NTNU Universitetsbiblioteket

Ofte ser man at løsningen på bedre navigering i bygg og områder ikke løses med mer informasjon, ofte løses mye bare ved å rydde opp i informasjonen. Ikke bare den informasjonen som er fysisk i områdene, men også den som brukerne får i forkant, for eksempel informasjon fra nettsider.

Helhetlig skilting og utforming er noe som har vært etterspurt hos oss i mange år. Våre arealer har endret seg mye, vi har kjøpt inn nytt inventar og møbler, men har endret lite på skiltfronten. Vi er flinke til å henge opp plakater og informasjon overalt, men dette skaper mer forvirring enn informasjon. Hva er et skilt og hva er en plakat? Dette er det ikke alltid lett å skille.

I løpet av 2020 ble skiltpolitikk vedtatt ved NTNU Universitetsbiblioteket. Denne bygger på allerede vedtatte grafisk profil og maler og måtte sees i sammenheng. Skiltpolitikken er utarbeid sammen med involverte fra NTNUs Kommunikasjonsavdeling og bygger på NTNUs skiltpolitikk. I dette bidraget vil vi snakke om veien fra skiltpolitikk til hvordan det er blitt tatt i bruk praktisk og vise før og nå bilder fra de ulike bibliotek som har gjort endringer og hva dette har ført til.

Ut ifra skiltpolitikk er det nedsatt en liten arbeidsgruppe ved NTNU UB som skal bistå de enkelte bibliotek med ny skilting og planlegging av dette arbeidet. I det ligger befaring i det enkelte bibliotek og forslag til hvordan dette kan gjøres. Deretter bistå med planlegging og bestilling av skilt fra leverandør.

Veiviser bygd på Mazemap
Etter TREFF-prosjektet i 2019 med regelmessige skranketelling av spørsmål, så vi et behov for å lage en infoskjerm med svar på praktiske spørsmål i forbindelse med bruk av våre fysiske arealer. Typiske spørsmål var «hvor finner jeg skriver, toalett, grupperom, masteroppgaver o.l.

NTNU bruker allerede Mazemap som veifinner på campus for å finne ulike rom og bygninger. Vi har allerede tatt i bruk Mazemap-visning av våre hyllekart i Oria for mange av våre bibliotek. Det er startet et arbeid med å egenprodusere en veifinner basert på Mazemap og avart av deres «kioskløsning». Det vil si at vi har lagt inn elementer i mazemap med menyknapper og tilbud som finnes. Infoskjemer skreddersys det enkelte bibliotek

I denne delen vil vi si noe om veien fram til løsning vi har landet på og vise eks. på de ulike bibliotekenes oppsett.

Bærekraftsforskning for alle – en transparent kartleggings- og gjenfinningstjeneste

Caroline S. Armitage, Marta Lorenz, Universitetsbiblioteket i Bergen
Håkon Magne Bjerkan, Inger Gåsemyr, Universitetet i Stavanger
Eli Heldaas Seland, Høyskolen på Vestlandet

Mange institusjoner har som mål at forskningen deres skal støtte opp om FNs bærekraftsmål, men hvordan finne fram til denne forskningen, slik at den kan bli nyttig for samfunnet? Dette skal vi prøve å løse ved å finne og synliggjøre denne forskningen også utenfor akademia, for eksempel for ansatte i det offentlige og i næringslivet. Flere aktører jobber med å identifisere forskning tilknyttet bærekraftsmålene internasjonalt, men oftest dekker de ikke norske publikasjoner. Vi vil derfor i tillegg ha fokus på norsk forskning.

Vi vil presentere prosjektet «Bærekraftsforskning for alle» som er finansiert av Nasjonalbiblioteket. Dette prosjektet bygger videre på kartlegging utført av Universitetet i Bergens bibliometrigruppe i 2019, publisert i 2020*. Denne gruppen leder prosjektet, med Universitetet i Stavanger og Høyskolen på Vestlandet som samarbeidspartnere. Prosjektet startet opp høsten 2021, og tar for seg 8 sentrale bærekraftsmål. Vi vil utvikle avanserte søkestrenger for å identifisere aktuelle publikasjoner om disse bærekraftsmålene. Det vil bli utarbeidet en brukervennlig plattform hvor åpne vitenskapelige publikasjoner om FNs bærekraftsmål blir gjort lett tilgjengelig for alle. Søkestrenger og dokumentasjon vil også bli gjort åpent tilgjengelig. En første versjon av tjenesten vil bli presentert på Virak. Vi håper på gode diskusjoner og innspill til prosjektet fra kolleger i UH-bibliotekene.

*Caroline S. Armitage, Marta Lorenz, Susanne Mikki; Mapping scholarly publications related to the Sustainable Development Goals: Do independent bibliometric approaches get the same results? Quantitative Science Studies 2020; 1 (3): 1092–1108. doi: https://doi.org/10.1162/qss_a_00071 

Utvikling av en Digital Lab: Et tverrfaglig knutepunkt for formidling og utveksling

Juliane Tiemann, Henrik Askjer, Jenny Ostrop, N. Eikeland, Universitetsbiblioteket i Bergen

Digitale metoder har inngått i mange fag og t.o.m. definert egne fagfelt, fra bioinformatikk til datalingvistikk. Disse fagfeltene har ofte lite kontakt med hverandre, selv om noen av verktøyene og metodene de tar i bruk kan belyse forskningsspørsmål innenfor andre disipliner. Universitetsbiblioteket møter tradisjonelt studenter og forskere fra alle fagfelt, og fungerer både som lærings- og møtested. For å møte utfordringer med brukerinvolvering og stadig digitalisering, er det dermed naturlig å tenke på universitetsbiblioteket som et sted for å formidle og utforske digitale verktøy på tvers av fagfelt.

Digital Lab ved Universitetsbiblioteket i Bergen ble opprettet med det formål å fungere som et tverrfaglig møtested mellom fagmiljøer og biblioteket, både digitalt og i et fysisk læringsareal. Den legger til rette for utveksling på tvers og aktiv formidling. Universitetsbiblioteket utvikler og drifter flere store digitale samlinger knyttet til forskjellige fagmiljøer, som for eksempel Marcus, Menota, Samla og diverse enkeltprosjekter. Et av formålene er å formidle disse ressursene, dele kompetanse og tilby brukerveiledning i egenutviklede digitale løsninger i tett samarbeid med fagmiljøene ved universitetet. For å kunne tilby kurs og tjenester tilpasset teknologisk utvikling, samfunnsendringer og brukernes behov er det behov for ulike typer kompetanse i bibliotekene. For å møte utfordringer med brukerinvolvering og stadig digitalisering, er målet med en slik lab å drive kunnskapsformidling ut over det som er del av studie- og forskningsprogrammene ved universitetet. Slik styrker og utbygger biblioteket universitetets kurstilbud på tvers av fagfelt, blant annet med ferdighetsbaserte kurs i arbeid med ulike kilder og data. I løpet av det første året har vi holdt kurs i Software Carpentry (programmering for nybegynnere), GIS (geografisk informasjonssystem for behandling av plassbestemt informasjon), og Python for humanister. Tett samarbeid med forskjellige fagmiljøer er viktig i denne sammenhengen der vi kunne ta utgangspunkt i et sterkt miljø innen Digital Humaniora ved UiB. Her har vi bl.a. opprettet en rådgivningsgruppe som fungerer som kontaktpunkt mellom Digital lab og fagmiljøene innen humaniora.

På sikt ønsker vi å opprette en slik samarbeid med flere fagmiljøer med gjensidig nytte, for eksempel når Digital Lab fungerer som kreativ ramme for pliktundervisning av stipendiater. I det stadig voksende møte mellom digitale og fysiske lærings- og forskningsrom, digitale og fysiske kilder kan en slik lab på biblioteket være en spørrende og utforske arena for flere grupper og fagmiljøer. Vi ønsker å dele våre erfaringer fra utviklingsfasen med både suksessmomenter og utfordringer som vi har møtt i dette foredraget.

Teaching data literacy – Data competence for subject librarians

Jenny Ostrop, Juliane Tiemann, Universitetsbiblioteket i Bergen

Teaching all aspects of information literacy is a core competence of academic libraries, both tailored to and across research disciplines. In parallel with increasing digitalization, academic library services have extended from guidance centered around literature search, access, evaluation, and creation, to other research outputs and information types. Awareness for the value of research data and importance of data findability, accessibility, interoperability, and reusability (FAIR) is rising, sharing research data is required by major research funding agencies, and dataset reuse is being encouraged. University libraries have taken a leading role in providing research data management services and researcher training, mostly provided by small teams of Open Science experts.

Students take actively part in research and are tomorrow’s principal investigators; thus, it is a logical next step to integrate data competence as part of information literacy teaching already at undergraduate level. While model curricula are currently being developed, this requires extending the data expertise at libraries beyond small expert groups. Information literacy teaching is commonly delivered by subject librarians who serve as contact for a given research area. Extending their portfolio with knowledge about data resources in their field and raising awareness for the similarities between managing data and other types of information, is thus an effective way to help students and researchers to utilize this potential. Importantly, this approach can also help to expose content in digital archives hosted by research libraries, which may serve as datasets for research projects.

In this presentation, we will introduce different data resources including data from the public sector, data in digital archives, and data in research data archives. We will also present strategies to find scientific datasets for reuse. This provides a basis for subject librarians to further explore relevant data resources in their field and ultimately be able to e.g. help students to search effectively for suitable datasets for their research projects. Furthermore, we clarify important terminology and recapitulate good data management practices as appropriate at master thesis level, based on the research data life cycle. With this talk, we want to raise awareness for research data and data in digital archives as a resource, and transmit core knowledge that can be integrated in information literacy teaching. The presentation is a trimmed version of a workshop “Research data in your field” that was developed as part of local competence development for academic librarians at the University of Bergen Library.

Hvordan spille seg til kunnskap?

Anne-Mette Somby, Høgskulen på Vestlandet

Bakgrunn:
Det er forventet at alle studenter og forskere har grunnleggende kunnskap om personvern, og det har vært stor etterspørsel etter kurs, undervisning og informasjon om temaet. Sikresiden.no , som er et samarbeid mellom alle universiteter og høgskoler i Norge, har utviklet et digitalt kunnskapsspill om personvern for studenter og ansatte. Spillet er bygd opp av en grunnleggende del, og tillegg som er tilpasset ulike roller, som forskere, studenter, ledere og HR-personell.

Personvernspillet gir interaktiv trening i grunnleggende personvern med utgangspunkt i konkrete problemstillinger som studenter og ansatte møter i sin studie- og arbeidshverdag. Innholdet ble utviklet i 2020. Det ble testet av 13 universiteter og høgskoler i en pilotfase, og fikk en svært god mottakelse. I 2021 ble det tatt i bruk av et titalls virksomheter i UH- sektoren.

I arbeidet med personvernspillet har personvernredaksjonen i sikresiden.no arbeidet med å tilpasse opplæringen til rolle og aktivitet fordi dette gir bedre forståelse av de grunnleggende prinsippene for ivaretakelse av personvern. Innholdet i spillet endres og utvikles i takt med behovene i sektoren.

Samarbeid og deling av kunnskap er en forutsetning for suksess.

Vi påstår at samarbeidet i Sikresiden.no og utviklingen av Personvernspillet er åpen vitenskap i praksis. Suksessen er basert på langvarige samarbeid og deling av kunnskap mellom ansatte i UH-sektoren. Alle virksomheter som deltar i samarbeidet, har stilt sine ressurser (ansatte) til disposisjon for å utvikle og kvalitetssikre Personvernspillet.

Innholdet i Personvernspillet er utviklet gjennom intensive og kreative digitale/fysiske møter, testing og er kvalitetssikret av personvernombud og representanter fra de ulike målgruppene.

På Virak ønsker vi å dele kunnskap og erfaringer knyttet til bruk av Personvernspillet i opplæring og undervisning. Vi ønsker å belyse hvorvidt og hvordan kunnskapsspill kan bidra til å bygge ned kunnskapsbarrierer, effektivisere opplæringen og gjøre opplæring lett tilgjengelig.

Vi skal gjøre dette gjennom:

• Presentasjon av hvordan spillet er utviklet og demonstrasjon av hvordan det fungerer.

Referanser:
https://www.sikresiden.no/omsikresiden
https://www.sikresiden.no/kunnskapsspill
Personvernredaksjonen i Sikresiden: Vibeke Nesbakken, Personvernombud ved BI, Ingrid Jacobsen, Personvernombud ved OsloMet, Anne-Mette Somby, Fagansvarlig for forskningsetikk og personvern i forskning, HVL, Christine Holm Berntzen, Sikresiden.no, Jorid Bodin, leder Sikresiden.no. 

Gruppearbeid som undervisningsform i informasjonskompetanse og generiske ferdigheter

Tone Charlotte Gadmar, Heidi Sjursen Konestabo, Realfagsbiblioteket – Universitetet i Oslo 

Universiteter og høyskoler skal gjennom sine studieprogram forberede sine studenter på arbeidslivets forventninger og behov. Kompetansemålene i et studieløp i høyere utdanning representerer i dag en kompleks matrise uttrykt som en tredeling mellom tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger [1]. Mye av det vi gjerne betegner som ‘profesjonell kompetanse’ eller ‘generiske ferdigheter’ herunder informasjonskompetanse hviler tungt på alle tre elementer. Elementet ‘holdninger’ er bærende element for å forstå de to andre og oppnå den profesjonelle kompetanse som arbeidslivet forventer av kandidatene når de er uteksaminert. Dette er kompetanse man best kan utvikle i et fagfellesskap – vi må trene studentene på å jobbe sammen og snakke sammen. Gruppeprosjekt der studentene får øve seg i å løse og strukturere en oppgave som et team er derfor en viktig og realistisk erfaring.

Gruppearbeid har mange fordeler som læringsplattform. Vi får skapt en arbeidssituasjon som blir mer realistisk for arbeidslivet der man ofte arbeider i team og bærer et felles ansvar for et sluttprodukt. Studentene får øvd på en del ferdigheter som evne til formidling av stoff, faglig diskusjon og tilbakemelding, strukturering av arbeidsprosessen og formulering av felles holdninger faglig og etisk.

En del undervisere og studenter er skeptiske til gruppearbeid av frykt for at man skal miste kontrollen og oversikten over hver enkelt students bidrag og måloppnåelse. Man er kanskje bekymret for «gratispassasjerer» og urettferdighet i gruppeevaluering. Et studieløp er langt og gir samlet sett rikelig med anledning til individuelle vurderinger, mens trening i å jobbe i team bør ikke glemmes. Mange av utfordringene man ser for seg ved gruppearbeid kan avhjelpes ved god planlegging og veiledning.

I denne presentasjonen gir vi eksempler fra aktuelle kurs hvor vi jobber med informasjonskompetanse og generiske ferdigheter i gruppeprosjekt, og vise hvordan vi veileder underveis.

Referanser:
Kennedy, D.; Hyland, A.; Ryan, N. (2007): Writing and Using Learning Outcomes: a Practical Guide, In ‘Implementing Bologna in your institution’ C3.4-1, www.researchgate.net/publication/238495834_Writing_and_Using_Learning_Outcomes_A_Practical_Guide

Smart Start – det du skulle ønske studentene kunne før de kom på kurset ditt

Håkon Magne Bjerkan, Anne Brit Løland, Universitetet i Stavanger 

Universitetsbiblioteket i Stavanger har utviklet et nettbasert læreverk, “Start Smart”, som gjør nye studenter i stand til å utvikle akademiske ferdigheter til bruk i oppgaveskriving. Hovedtemaene er kilder og kildebruk, litteratursøk, referering og akademisk skriving. Læreverket er utformet med inspirasjon fra PISA-modellen til OsloMET, og er åpent tilgjengelig for alle på plattformen Open edX. Læreverket er lagt opp som et nettkurs i flere moduler, og kurset består av en kombinasjon av tekst, grafikk, video, animasjon og interaktive oppgaver. Kurset kan tas som selvstudium eller som del av organisert undervisning. “Smart Start” vil bli videreutviklet og oppdatert, og målet er at kurset oppleves som nyttig og relevant for studenter og undervisere.

Vi ønsker å demonstrere løsningen og mulighetene som ligger i dette læreverket, og dele erfaringer fra utviklingsarbeidet, testing og bruk.

Demonstrasjon av den elektroniske labnotatboka RSpace Enterprise i bruk ved UiT.

Aili Sarre, UiT The Arctic University of Norway

UiT Norges arktiske universitet innførte i januar 2021 den elektroniske labnotatbok-tjenesten RSpace Enterprise som et generisk tilbud til de forskerne og studentene som trenger dokumentasjonsverktøy for labarbeid. Rspace er en fleksibel basistjeneste som kan tilpasses mange typer eksperimentelt arbeid og datahåndtering, bl.a. gjennom en rekke integreringer som gir utvidet funksjonalitet.

Vi forteller hvordan forskningsgrupper ved UiT har organisert arbeidet sitt i RSpace og demonstrerer hvordan bruk av en ELN kan bidra til å gjøre forskningsdokumentasjonen mer åpen og FAIR. Vi gir en omvisning i brukergrensesnittet til RSpace med fokus på metadata, sporbarhet, og gjenbruk av skapte verdier. Vi tar også en kikk på det integrerte labinventar-systemet (LIMS) og diskuterer hvordan det kan bidra til effektivt samarbeid i labgruppene.

Publikum som kilde til ny kunnskap om spesialsamlingen. Fra erfaringer til strategi. 

Sverre Andreas Fekjan, Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen 

Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen ønsker å bidra med en presentasjon til VIRAK-konferansen 2022. Presentasjon skal tematisere hvordan bibliotekenes spesialsamlinger kan ta vare på ny kunnskap om samlingene som produseres i møte med publikum.

Vi ønsker å ta utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hva gjør vi når brukere av våre samlinger produserer ny kunnskap om samlingene? Hvordan tar vi vare på ny kunnskap om f.eks. transkripsjoner, proveniens, lokalkunnskap, faglig kontekst og nye forskningsfunn?

Ved Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har vi per i dag flere rutiner og arbeidsformer som forholder seg til tematikken. Gjennom presentasjonen ønsker vi å belyse erfaringer med det vi allerede gjør på feltet, og skissere et mulighetsrom for hvordan det er mulig å utvikle en helhetlig strategi for å arbeide med tematikken. Et underliggende premiss for diskusjonen er at dette dreier seg om digital kommunikasjon om fysiske samlinger.

Tematikken er relevant for både undervisning, forskning og de teknologiske mulighetene knyttet til digitalisering, som det nevnes i Call for papers. I tillegg har digitaliseringen et demokratiserende potensial, som vi ønsker å utdype nærmere.

Her er noe eksempler av hvordan Spesialsamlingene ved UB arbeider:

Undervisning: Gjennom samarbeid med fagmiljøene har vi studenter som arbeider konkret med deler av samlingen og dokumenterer metadata direkte i vår katalog og formidlingsplattformen Marcus.no. Eksempler på dette er Dickens-prosjektet(engelsk) og seglprosjektet(historie). Her har studenter blitt invitert inn i Spesialsamlingenes dokumentasjonsarbeid og formidling.

Forskning: Vi kjøper inn et eksemplar av alle publikasjoner som benytter vårt materiale som kilder. Dette er metadata som primært befinner seg i den fysiske delen av biblioteket. Billedsamlingene har tatt steget over til det digitale på Marcus.no. Når du søker opp fotografier får du informasjon om hvor fotografiet er brukt i ulike publikasjoner. Dette kan utvides til å referere til publikasjoner i Oria/Alma og Bora. Dette er eksempler på hvordan vi refererer til kunnskap om samlingene uten å innlemme den i vår katalog.

Digitalisering: Språksamlingane integrerer forskningsproduksjon i Menota. Gjennom bruk av linked data i Marcus.no kan vi tilpasse metadataene de fagtradisjonene som benytter materialet. Vi kan også gå i dialog med publikum som informanter. Billedsamlingen har hatt stor nytte av innspill om gamle fotografier fra et lokalhistorisk engasjert publikum. Skeivt arkiv har erfart hvordan konfidensiell informasjon kan utgjør en type skjulte metadata. Hvordan kan slike kilder berike samlingene?

Kunstig intelligens i Nasjonalbiblioteket

Jørgen Schyberg

Nasjonalbiblioteket bruker kunstig intelligens på mange områder i sin virksomhet. Alle typer bibliotekbrukere vil i økende grad møte innhold, samlinger, verktøy og brukeropplevelse hvor maskinlæring og kunstig intelligens muliggjør ting vi tidligere ikke har kunnet få til. I dette foredraget får du et par konkrete eksempler:

• Maken, en eksperimentell forslagsmotor for enorme samlinger av bøker og bilder
• Håndskriftsgjenkjenning gir søkbarhet og digital tekst i gamle brev og manuskripter fra kjente forfattere og kulturpersonligheter

Forskningsintegritet og åpen vitenskap i ph.d.-undervisningen: Praktiske spørsmål og etisk refleksjon

Helene N. Andreassen, UiT Norges arktiske universitet
Sondre S. Arnesen, Eli Heldaas Seland, Høgskulen på Vestlandet
Lene Elisabeth Bertheussen, Hege Charlotte Lysholm Faber, Stine Thordarson Moltubakk, NTNU
Nini Ebeltoft, Jessica Lönn-Stensrud, Universitetet i Oslo
Aysa Ekanger, Torstein Låg, UiT Norges arktiske universitet
Michael Grote, Marta Lorentz, Universitetet i Bergen
Herman Strøm, Shea Allison Sundstøl, Universitetet i Sørøst-Norge
Margrethe Søvik, Universitetet i Bergen

De siste årene har åpen vitenskap fått gradvis mer oppmerksomhet i norske og internasjonale forskningsorganisasjoner. Temaet bakes inn i strategidokumenter, retningslinjer og forskrifter, og det får en stadig større plass i undervisning, veiledning og støttetjenester. I tillegg stiller flere og flere finansiører og forlag krav til åpenhet. Parallelt med økt fokus på åpen vitenskap ser vi et økt fokus på forskningsintegritet, til dels grunnet manglende transparens i forskningen og for høy bruk av tvilsomme forskningspraksiser. Vi ser også et gryende fokus på sammenhengen mellom åpen vitenskap og forskningsintegritet, at førstnevnte handler vel så mye om etiske verdier som om tekniske løsninger og insentiver.

Ph.d.-kandidatene er neste generasjon med forskere. De bør få undervisning og veiledning på god forskningspraksis, som møter dem på deres nivå og som gjør dem rustet til å møte ulike krav og forventninger på en reflektert måte.

Forskningsprosjektet «Forskningsintegritet og åpen vitenskap: Kunnskaper, holdninger og normer blant ph.d.-kandidater i Norge»* er en flerinstitusjonell studie av forskningsintegritet og åpen vitenskap (åpen tilgang til publikasjoner og åpne data), med fokus på ph.d.-kandidater i Norge. Områdene utforskes hver for seg og i relasjon til hverandre. Gjennom å undersøke kunnskaper, holdninger og normer knyttet til disse områdene blant ph.d.-kandidater, har prosjektet som hovedformål å 1) forbedre undervisningstilbudet rettet mot ph.d.-kandidater, 2) (videre) utvikle relevante støttetjenester på institusjoner i universitets- og høyskolesektoren, og 3) bidra med empiriske data til forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Data har blitt samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer (våren 2020) og en spørreundersøkelse (våren 2021). En prosjektrapport med anbefalinger planlegges publisert våren 2022.**

I dette foredraget vil vi presentere prosjektet og dets formål, samt resultater fra de to datainnsamlingene. Vi vil også stimulere til refleksjon i etterkant av konferansen, at deltakerne motiveres til å diskutere hvordan prosjektresultatene kan bidra til (videre) utvikling av ph.d.-støtte på deres egne institusjoner.

*Den mye brukte kortformen RIOS-PHD peker tilbake på prosjektets engelske tittel, «Research integrity and open science: Knowledge, attitudes, and norms among PhD candidates i Norway». 
**Store deler av teksten i prosjektpresentasjonen er hentet fra prosjektets nettside, https://site.uit.no/rios-phd/om-prosjektet/