8. Presentasjoner: Brukeradferd. Sted: Georg Sverdrups hus, Undervisningsrom 1

Sted: Georg Sverdrups hus, 3. etasje, Undervisningsrom 1 (rom 3511)

Kan bibliotekangst påvirke studenters tilgang til informasjon? En filosofisk tilnærming til fenomenet “bibliotekangst” på UH-bibliotekene (Studentbidrag)
Cecilia Elsen, student ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Sammendrag

“Library anxiety» – et usynlig hinder i høyere utdanning? En empirisk undersøkelse av «Library anxiety» ved Høgskolen i Oslo og Akershus  (Studentbidrag)
Lone Wanderås Fossum, student ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Sammendrag

Kan bibliotekangst påvirke studenters tilgang til informasjon? En filosofisk tilnærming til fenomenet “bibliotekangst” på UH-bibliotekene

Gjennom de norske UH-bibliotekene har dagens studenter tilgang til store mengder informasjon. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at informasjonen er lett tilgjengelig. Manglende kunnskap om hvordan man finner frem det man leter etter i biblioteket og følelsen av at man burde vite hvordan man gjør det, kan føre til at mange studenter ikke tør å spørre bibliotekarer om hjelp, eller at de i verste fall unngår å bruke biblioteket. Dette fenomenet blir kalt for «bibliotekangst» (BA), som er en direkte oversettelse av «library anxiety».

Dette paperet er basert på en teoretisk tilnærming til BA med problemstillingen: Kan bibliotekangst påvirke studenters tilgang til informasjon? I denne presentasjonen går jeg først gjennom en litteraturstudie av et utvalg av eldre og nyere forskning om BA, før jeg vender fokuset mot en filosofisk tilnærming til dette fenomenet.

Empiriske studier (Jiao & Onwuegbuzie 1999) antyder at bibliotekangst ikke har noen sammenheng med angst som (psykiatrisk) diagnose, noe som betyr at hvem som helst kan oppleve engstelse/ubehag/usikkerhet i forbindelse med et biblioteksbesøk og informasjonssøk. Andre studier viser en tydelig sammenheng mellom BA og svake akademiske prestasjoner (Jiao & Onwuegbuzie 2000; McPherson 2015). Annen forskning påpeker imidlertid at universitets- og høgskolebibliotekarene kan spille en viktig rolle for forebygging av BA (Hartman 2009; Cook 2010; Brown 2011).

Dersom studenter som har bibliotekangst ikke overvinner angsten sin, vil angsten kunne vanskeliggjøre tilgang til informasjon i biblioteket, men behøver bibliotekangst å være noe utelukkende negativt? Dette vil jeg utforske videre i mitt paper. Ved å presentere problemstillingen fra et filosofisk ståsted vil BA bli presentert som en identitetsbygger, ettersom angsten dytter en ut av komfortsonen. I denne presentasjonen diskuterer jeg om det er mulig å se på bibliotekangst som noe positivt for studenter. Drøftingen bygger på teorien om positiv angst av den norske psykologiprofessoren, Paul Moxnes (2012), som blant annet er basert på den tyske filosofen Martin Heideggers teori om angst (1962), og foreslår at angsten kan være noe positivt ettersom den er nødvendig for å bygge selvet.

Konklusjonen antyder at angst spiller en viktig rolle for selvet ettersom det er gjennom opplevelsen av angst at jeg-et innser at det er et individ. BA kan dermed spille en positiv rolle for studenter om en klarer å identifisere og overvinne den. Universitets- og høgskolebibliotekarer kan forebygge BA slik at biblioteket oppleves som et relevant sted for læring og tilgang til informasjon

 

Library anxiety» – et usynlig hinder i høyere utdanning? En empirisk undersøkelse av «Library anxiety» ved Høgskolen i Oslo og Akershus

«Library anxiety*» er et tids- og stedsbestemt fenomen. Det blir ofte beskrevet som en følelse av ubehag grunnet manglende kunnskaper om biblioteket. Det kan skape mer ubehag for vedkommende dersom man blottlegger sin uvitenhet, for eksempel til en bibliotekar. Derfor unngår man, bevisst eller ubevisst, biblioteket og bibliotekarer så man slipper å erkjenne sin egen utilstrekkelighet. Fenomenet er lite kjent i Norge, men har fått internasjonal oppmerksomhet og spesielt i akademiske bibliotekmiljø.

Jeg ble først bevisst på fenomenet da medstudenter begynte å komme til meg for hjelp med hvordan de kan bruke biblioteket på høgskolen. Siden jeg er en venn og bibliotekstudent syntes de det var lettere å vise meg den usikkerheten.

Studenter som gruppe er utsatt for store psykiske påføringer som kan komme med en ny livssituasjon. Dette vises for eksempel i Studentenes helse og trivselsundersøkelse. Bibliotekene, som en del av en utdanningsinstitusjon, bør også være med på å forbedre studiesituasjonen for studenter ved å forebygge plager studentene kan oppleve på campus.

Hvis studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner opplever «library anxiety» i en grad som hindrer de i å nå sitt potensialet, kan dette bli skadelig. Først og fremst for studenten som individ, men også for kvaliteten på kandidatene som uteksamineres. Å belyse «library anxiety» i norske forhold passer derfor utmerket med konferansens tema: hvis man skal gjøre biblioteket tilgjengelig må man kjenne til hindringene som finnes. Bare slik kan man gi ordentlig tilgang.

Forskningsdesign I løpet av våren 2017 gjennomfører jeg en empirisk undersøkelse av studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Jeg ser på studentenes erfaringer og atferd i en biblioteksetting, nærmere bestemt ved Læringssenter og bibliotek på HiOA. For å gjøre dette benytter jeg meg av en kvantitativ tilnærming i form av et spørreskjema, fordi man etterspør et sensitivt tema hvor poenget er å skjule sine usikkerheter.

Jeg vil også prøve å finne et godt norsk begrep for «library anxiety». I dag brukes en direkte oversettelse som ikke dekker fenomenet og medvirker til negative holdninger. Slik kan bidraget også inneholde presentasjonen av et mulig nytt begrep for fenomenet på norsk.

Det er mitt ønske å avdekke tilfeller av fenomenet i Norge og skape diskusjon og mer forskning rundt brukeratferd i UH-bibliotek. Dette er noe som i dag oftest kun skjer i folkebibliotek. Til tross for stort fokus på digitalisering i vårt fagmiljø, er det viktig å ivareta den menneskelige interaksjonen mellom bibliotekar og bruker. Vi ser at norske biblioteker er i et skifte, hvor bibliotekrommet blir mer brukerens sted enn bibliotekarens. Da må bibliotekarene være sikre på at brukerne føler seg trygge i biblioteket.

Presentasjonen er basert på arbeidet som ble gjort i forbindelse med min bacheloroppgave i bibliotek- og informasjonsvitenskap.