6. Presentasjoner: Forskerstøtte / Åpen tilgang. Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Aud 1.

Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1

Bibliotek som utgiver: Septentrio Academic Publishing (Beste praksis)
Aysa Ekander, UiT, Norges Arktiske universitet
Sammendrag Presentasjon fra konferansen (pdf)

Støttetenester for forskingsdatahandtering: forslag til beste praksis
Philipp Conzett, UiT Norges Arktiske Universitet
Lene Østevand, UiT Norges Arktiske Universitet
Sammendrag Presentasjon fra konferansen (pdf)

Brukerrelevans og tilgjengelighet: Status og framblikk for språk- og spesialsamlingsdata i Universitetsbiblioteket i Bergen
Rune Kyrkjebø, Universitetet i Bergen
Karin Rydving, Universitetet i Bergen
Sammendrag
Presentasjon fra konferansen (pdf)

Bibliotek som utgiver: Septentrio Academic Publishing

I dette Beste Praksis-bidraget presenterer vi Septentrio Academic Publishing (SAP) – en Open Access publiseringstjeneste ved UiT Norges arktiske universitet, driftet av Universitetsbiblioteket i Tromsø.
Tjenesten ble lansert i 2003 som en publikasjons- og distribusjonskanal for lokalt forankrede papirtidsskrifter. Per i dag er det flere publikasjonstyper i SAPs portefølje: vitenskapelige tidsskrifter, skriftserier, konferansemateriale, digitaliserte bøker og undervisningsmateriale. Åtte av tidsskriftene er akkreditert på Nivå 1.

I tillegg til teknisk drift av tidsskriftsplatformen Open Journal System (OJS), samt opplæring og løpende bistand til redaktører i deres bruk av OJS, tilbyr SAP også følgende tjenester til redaktør/redaksjon: indeksering i DOAJ på artikkelnivå, DOI-eksport, langtidsarkivering med PKP LOCKSS, verktøy for plagiatsjekk (Similarity Check fra Crossref), og veiledning og støtte i manusformatering. SAP-tjenesten spiller dermed en mer aktiv rolle enn bare å være en tilbyder av infrastruktur.

Vi vil fortelle om hva har fungert bra, men også om utfordringer.

SAP er en av flere bibliotekbaserte publiseringstjenester i Norge og vi vil med dette bidraget invitere til erfaringsutveksling og en nasjonal diskusjon om bibliotekets rolle som utgiver.

Støttetenester for forskingsdatahandtering: forslag til beste praksis

Universitetsbiblioteket (UB) ved UiT Noregs arktiske universitet har dei siste tre åra utvikla eit heilskapleg tenestetilbod rundt handtering og tilgjengeleggjering av opne forskingsdata. I tillegg til teknisk infrastruktur for arkivering og deling av opne forskingsdata tilbyr vi opplæring og rådgjeving om korleis forskarar ved UiT bør handtera og arkivera forskingsdataa sine etter beste praksis i dei ulike fasane i eit forskingsprosjekt. Målet er at forskingsdata som er genererte ved UiT, på best mogleg måte skal kunna gjerast ope tilgjengelege og leggjast til rette for etterprøving eller annan gjenbruk.

I innlegget vårt skal vi presentera fleire aspekt ved utviklinga og den daglege drifta av tenestetilbodet rundt opne forskingsdata ved UiT:

Korleis bør tenester og oppgåver fordelast mellom lokal institusjon og andre, nasjonale og internasjonale aktørar?
Korleis er UBs tenestetilbod forankra i fagmiljøa?
Kva slags tekniske løysingar og standardar ligg til grunn for vald infrastruktur, og korleis har vi evaluert og implementert dei?
Korleis og korfor har vi fordelt rollene i utviklingsarbeidet og i den daglege drifta av tenestetilbodet, både internt på UB og mellom UB og andre einingar på UiT?
Kva slags tiltak har vi sett i gang for kompetanseheving på feltet internt på UB?
Kva slags opplæringstilbod og rettleiingstilbod har vi rundt handtering av forskingsdata, og korleis når vi ut til målgruppene?
Kva retningsliner og standardar følgjer vi og kva rutinar har vi for kuratering av datasett som skal publiserast?
Kva slags overordna retningsliner har UiT for forvaltning av forskingsdata, korleis blei retningslinene arbeidde fram, og korleis inngår UB sitt arbeid i dette rammeverket?
Korleis er arbeidet samkøyrt med nasjonale og internasjonale tiltak og retningsliner?
Basert på erfaringane vi har gjort med arbeidet på dei ulike områda som er lista opp ovanfor, skal vi skissera forslag til korleis ein innanfor dei eksisterande rammene til eit universitetsbibliotek kan byggja opp eit fullverdig støttetilbod for forvaltning av opne forskingsdata.

Brukerrelevans og tilgjengelighet: Status og framblikk for språk- og spesialsamlingsdata i Universitetsbiblioteket i Bergen

I denne presentasjonen vil vi gi en status for arbeidet vårt, og forsøke å se framover, fra vårt ståsted, på hvordan landskapet av åpne dataløsninger kan tenkes å utvikle seg.
Utvikling av digitale løsninger og åpen tilgjengelighet står sentralt i Universitetsbiblioteket i Bergens strategiplan. De aktiviteter og løsninger vi introduserer på datahåndteringsområdet skal også støtte opp om det kulturbevarings-, forsknings- og formidlingsansvaret Universitetsbiblioteket Bergen har for de unike samlingene som finnes her.

Første fase av språkdatainfrastrukturprosjektet CLARINO falt i tid sammen med at Universitetsbiblioteket Bergen satset på oppbygging av egen IT-kompetanse for å kunne fylle en fagnær driftsrolle for vitenskapelige tekstarkiv som Wittgensteinarkivet ved Universitetet i Bergen (WAB) og prosjektet Ludvig Holbergs Skrifter (LHS). Universitetsbiblioteket Bergen satser å videreføre, helst trappe opp, sin rolle som teknisk base for bergenssenteret av CLARINO. Det betyr at vi vil drive CLARINO-datalageret som en permanent driftstjeneste og som en funksjon vi skal utvikle og bygge opp videre, i samarbeid med konsortiet.

I arbeidet vårt den siste tiden har vi sett hvordan flere behov for lagring og drift av data kan håndteres av Universitetsbiblioteket Bergen innenfor CLARINO-rammen. Et eksempel på dette er Medieval Nordic Text Archive (MENOTA), som nå er integrert i CLARINO når det gjelder datalagring og språkvitenskapelige dataverktøy for setningsanalyse og korpuslingvistikk (INESS, CORPUSCLE). Universitetsbiblioteket Bergen tilbyr for MENOTA den samme grunnleggende datastøtten som ligger i biblioteksfunksjonen vi utviklet, med fokus på tjenester som bearbeiding av XML-datasett. Avanserte programmeringstjenester og lingvistiske dataverktøy tilbys av andre partnere i CLARINO.

Vi mener sammensmelting av større løsninger for språklige datasett er en lovende tendens. Ikke minst med tanke på Språksamlingene som nå overføres fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen. Disse samlingene inneholder store sett med blant annet leksikografiske data og stedsnavndata. IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen har nå hovedansvaret for dataløsninger for Språksamlingene. Universitetsbiblioteket Bergen er i et samarbeid med IT-avdelingen, og tror at noen av våre nåværende system som CLARINO-datalageret og visningssystemet MARCUS for spesialsamlingsobjekter kan komme til nytte også for Språksamlingene. Vi ønsker å arbeide videre med å bruke semantisk teknologi for å konvertere, lenke og åpne datasett. Videre vil CLARINO-datalageret kunne utgjøre et arkiv for deling av datasett for videre forskning, i tillegg til at UiB får opp og gå de også de nødvendige redaktørfunksjoner for de leksikografiske dataene. Dette vil samlet sett øke brukerrelevans og tilgjengelighet for språk- og spesialsamlingsdata.