28. Presentasjoner: Forskningsstøtte. Vilhelm Bjerknes hus, Aud. 5

Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5

Informasjonsoverflod og tilgjengelighet – En bibliometrisk studie (Forskningspaper)
Susanne Mikki, Universitetet i Bergen
Sammendrag  Presentasjon fra konferansen (pdf)

Systematiske litteratursøk til salgs: ny tjeneste fra biblioteket (Beste praksis)
Malene Wøhlk Gundersen, Høyskolen i Oslo og Akershus
Ingjerd Legreid Ødemark, Høyskolen i Oslo og Akershus
Elisabeth Karlsen, Høyskolen i Oslo og Akershus
Anne Tangen, Høyskolen i Oslo og Akershus
Tordis Korvald, Høyskolen i Oslo og Akershus
Camilla Thorvik, Høyskolen i Oslo og Akershus
Sammendrag  Presentasjon fra konferansen

Informasjonsoverflod og tilgjengelighet – En bibliometrisk studie

I et prosjekt finansiert av Nasjonalbiblioteket undersøker vi innhold i Web of Science (WoS) og Google Scholar (GS). Vi undersøker et tverrfaglig emne relatert til klima og samfunn i eldre tid. I lys av en overveldende vitenskapelig produksjon har vår studie som mål å sammenligne tjenestene, og vise hvordan vi kan bruke bibliometri i en bibliotekfaglig kontekst. Basert på GS fulltekst-lenketjeneste ønsker vi videre å bestemme andelen åpne dokumenter og deres siteringsgjennomslag.

Med utgangspunkt i et søkeuttrykk som er mest mulig likt for begge tjenestene sammenligner vi resultatene og analyserer dem med hensyn på utgivelsesår, medforfatterskap og siteringer.

Vi finner at WoS returnerer vel 600 poster, mens estimatet for GS er 2,5 millioner. De første tusen postene i GS samsvarer lite med postene i WoS. Tjenestene fremstår heller komplementære enn like. Selv en justering av søkeuttrykket (basert på en analyse av emneord og tittelord) fører ikke til noe vesentlig større samsvar. Tvert om, en presisering av uttrykket i GS resulterer overraskende nok i færre relevante treff og et mindre samsvar.

Selv om søkeresultatet er svært ulikt for tjenestene ble hver enkel WoS-post (unntagen to) gjenfunnet i GS. Dette viser GS sin suverenitet som vitenskapelig indeks. Basert på GS fulltekst-lenketjeneste ble 74 % av disse dokumentene funnet åpent tilgjengelig, enten direkte hos utgiver, eller indirekte gjennom vitenarkiver, forskernettverk og andre nettsider. Dette er den så langt høyest rapporterte andelen og funnene bekrefter en pågående internasjonal trend (Jamali & Nabavi, 2015; Pitol & De Groote, 2014).

Vi finner videre en markant siteringsfordel for åpne dokumenter. Siteringsmedianen er mer enn dobbelt så stor som for dokumenter bak betalingsmurer (se tilsvarende funn hos Archambault, Côté, Struck, & Voorons, 2016; Martín-Martín, Orduna-Malea, Ayllón, & Delgado López-Cózar, 2016). Tradisjonell publisering basert på kostbare, utestengende abonnementsordninger ser ut til å ha kommet i en bakevje, og alternative veier for spredning og synliggjøring har presset seg fram.

I lys av en stadig økende vitenskapelig produksjon gir vår studie verdifullt innblikk i tjenestenes evne til gjenfinning, og viser hvordan bibliometri kan brukes i så måte. For vårt tverrfaglige emne klima og samfunn i eldre tid, bør hverken den ene eller andre tjenesten bukes alene.

Systematiske litteratursøk til salgs: ny tjeneste fra biblioteket

I dette bidraget presenteres utviklingen av en bibliotektjeneste for utføring av systematiske litteratursøk rettet mot forskere og faglig ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Når man presenterer en tjeneste hvor bibliotekarer på oppdrag fra forskere utfører systematiske litteratursøk, er det nærliggende å innlede med følgende Jon Bing-sitat fra 2005: «Å spørre om vi trenger bibliotekene avdekker omtrent samme innsikt som å spørre om man trenger veikart nå som det er blitt så forferdelig mange veier. Selv om kanskje også bibliotekarer av og til må lære at “bibliotek” er navnet på et fag og en metode, mer enn på en bygning» [1]. Fem år senere anslo Jinha at det var publisert over 50 millioner fagfellevurderte artikler [2]. Etterfølgende er det estimert at 34.550 fagfellevurderte tidsskrifter genererer 2,5 millioner artikler årlig [3]. Denne forskningsmengden, samt mangfoldet av databaser og søkemotorer, hindrer ofte gjenfinningen uansett om artikkelen er fritt tilgjengelig eller abonnementsbelagt. Når Bing skriver om forferdelig mange veier, hva kan da være metoden for å nå målet? Er det hensiktsmessig ressursutnyttelse at forskere selv skal mestre kompleks søketeknikk og vurdering av databaser? Eller bør kompetansen i størst mulig grad utnyttes der den finnes fra før ved å kombinere forskerens faglige spisskompetanse med bibliotekarens kompetanse innen litteratursøking, databaser og referansehåndtering?

Mange fagbibliotek opplever en økende etterspørsel fra fagmiljøene etter å få utført systematiske søk. For å imøtekomme behovet opprettet Læringssenter og bibliotek ved HiOA høsten 2015 en ressursgruppe for litteratursøk bestående av universitets- og spesialbibliotekarer på tvers av fakultetene. Gruppens arbeid med litteratursøk skjer på bestilling og retter seg hovedsakelig mot forskere og faglig ansatte. Grunnet oppdragenes omfang ansees tjenesten ikke som en del av de kostnadsfrie basistjenestene, og den blir derfor fakturert.

For å standardisere oppdragshåndteringen har gruppen blant annet utarbeidet rutinebeskrivelse, tidsregistreringsskjema, produktmal, arbeidskontrakt, samt etablert fagfellevurdering. Før lansering av tjenesten ble det gjennomført en pilot hvor gruppen i samarbeid med forskere fra Institutt for fysioterapi utarbeidet en systematisk oversikt. Arbeidsprosessen omfattet spesifisering av problemstilling, identifisering av databaser og søkeord, gjennomføring av litteratursøk, dublettsjekk og dokumentering. I sluttevalueringen vurderte oppdragsgiver både prosessen og produktet svært positivt. Erfaringer fra piloten ble brukt til å videreutvikle tjenesten.

Etterfølgende markedsføring omfattet notater til FoU-seksjonene, e-poster til FoU-gruppeledere, nettsidepublisering, publisering av nyhetssaker og oppdatering av FoU-håndboken. Etter lansering av tjenesten har gruppen fått positive tilbakemeldinger fra adskillige miljøer og mottatt flere oppdrag som er planlagt primo 2017.