27. Presentasjoner: Informasjonskompetanse. Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Aud. 1

Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1

Kildebrukbar (Beste praksis)
Kjerstin Bakke Olsen, Handelshøyskolen BI, campus Bergen
Hanne Sandvik Lundekvam, Handelshøyskolen BI, campus Bergen
Marianne Høksaas, Handelshøyskolen BI, campus Oslo
Sammendrag

Sykepleierstudenters informasjonskompetanse: en analyse av bacheloroppgaver (Forskningspaper)
Anita Nordsteien, Høgskolen i Sørøst-Norge
May Elin Thengs Horntvedt, Høgskolen i Sørøst-Norge
Jonn Syse, Høgskolen i Sørøst-Norge
Sammendrag  Presentasjon fra konferansen (pdf)

Kildebrukbar

Vi vil presentere et tiltak vi satte i gang for å øke oppmerksomheten rundt kildebruk og referanseteknikk blant studentene, og sette fokus på bibliotekets kompetanse på dette området. Vi presenterer hva Kildebrukbar har gått ut på, hvordan vi har gjennomført det, hvordan vi har markedsført det, og hvilke effekter vi mener å ha oppnådd. BI Biblioteket har hatt Kildebrukbar ved alle campus, og vi vil si noe om gjennomføring både i Bergen og Oslo.

Tiltaket har gått ut på å sette opp en «bar» i eller utenfor biblioteket, hvor studentene blir servert parasoll-drinker mens de får hjelp med kildebruk, henvisninger og referanselister. Dette er et morsomt og lett tilgjengelig tilbud til studentene.

I idéfasen ble flere forskjellige løsninger vurdert. Å sette opp en «bar» i biblioteket var både det mest praktiske å gjennomføre og mest hensiktsmessig å kommunisere ut mot studentene. Studentene satte pris både på «Bar»-konseptet, og på ordspillet, Kilde/ kildebruk /brukbar/bar.

Kildebrukbaren ble markedsført mot studentene med oppslag på studentportalen, hjemmesider, info-tv’er og med en hjemmelaget film.

Vi har ført statistikk på oppmøtet på kildebrukbaren, og sett en generell økning på deltagere ettersom flere har blitt oppmerksomme på tilbudet som er tilgjengelig for dem. Vi har også sett at tidspunktene for Kildebrukbaren må planlegges nøye for å treffe de aktuelle studentene.

Kildebrukbaren har blitt eksportert til andre campus og er nå et fast innslag både i Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger. Studentene forventer det, og spør etter det når eksamenstiden nærmer seg.

Vi opplever at studentene har fått øynene opp for bibliotekets kompetanse på kildebruk, og det at biblioteket er tilgjengelig for veiledning vedrørende kilder, også utenom Kildebrukbarens åpningstider.

Henvendelsene i skranken vedrørende dette har hatt stor vekst i de 2,5 årene som har gått siden første gang Kildebrukbar ble arrangert. De faglige ansatte melder også om bedring av studentenes kildebevissthet og kildehenvisninger i innleveringsoppgaver.

Sykepleierstudenters informasjonskompetanse: en analyse av bacheloroppgaver

Bakgrunn:
Helsepersonell forventes å ha god kjennskap til kunnskapsbasert praksis. Flere studier viser imidlertid at sykepleiere har utfordringer med å jobbe kunnskapsbasert på grunn av mangelfulle ferdigheter i å finne, kritisk vurdere og anvende forskning. For å styrke fremtidige sykepleieres informasjonskompetanse, inngikk bibliotekarer og lærere ved sykepleierutdanningen et samarbeid om å utvikle en undervisningsmodell som ble implementert høsten 2012. Hensikten med denne studien er å evaluere hvordan sykepleierstudentenes informasjonskompetanse har utviklet seg som følge av undervisningsmodellen. Evalueringen ble foretatt ved å analysere bacheloroppgaver levert i perioden 2013 til 2015.

Metode:
Datamaterialet består av totalt 194 bacheloroppgaver. Sykepleierstudenter som leverte bacheloroppgave i 2013 fikk undervisning ut fra modellen i sitt tredje studieår, de som leverte i 2014 sine to siste studieår, og de som leverte i 2015 ble undervist ut fra modellen gjennom hele studieprogrammet. Bacheloroppgaven på det aktuelle studiet innebærer å skrive en litteraturoversikt på valgt tema. Kvantitativ og kvalitativ datainnsamling og analyse ble gjort ved hjelp av henholdsvis SPSS 24 og NVivo 11. Deskriptiv statistikk ble brukt for å analysere bruk av ulike typer informasjon, databaser og verktøy knyttet til kunnskapsbasert praksis. Sammenhengen mellom disse og oppnådd karakter ble også undersøkt. Tematisk analyse ble foretatt på 25% av oppgavene fra hvert år for å kartlegge studentenes begrunnelser for valg av informasjon, databaser og verktøy.

Resultater:
Studentenes informasjonskompetanse viste en klar forbedring i løpet av årene 2013 til 2015. Det var en økning i bevisstheten rundt kunnskapsbasert praksis, både i form av valg av databaser og kilder, begrunnelser for valgene og evnen til kritisk vurdering. Andelen som fikk karakter A, B eller C økte fra 66.7 til 82.1 prosent i løpet av perioden, og sammenhengen mellom karakter og evnen til kritisk vurdering var statistisk signifikant. Kvaliteten på referanselister og dokumentasjon som PICO-skjema, søkelogg og litteraturmatrise var generelt god.

Konklusjon:
Samarbeidet mellom biblioteket og sykepleierutdanningen om en undervisningsmodell for å forbedre sykepleierstudentenes informasjonskompetanse symes å ha vært vellykket. Å skrive en litteraturoversikt som bacheloroppgave i sykepleierutdanningen synes å være egnet for å utvikle og praktisere ferdigheter innen litteratursøk, kritisk vurdering og anvendelse av forskning. Et tett samarbeid mellom bibliotek og utdanning er vesentlig for å sikre at bibliotekundervisningen gir mening, er anvendbar og imøtekommer studentenes behov. Et slikt samarbeid kan i tillegg føre til faglig utvikling både hos bibliotekarer og lærere. Dette er essensielt for kontinuerlig forbedring og samordning av undervisning og veiledning i litteratursøk, kritisk vurdering og anvendelse av forskning.