25. Presentasjoner: Akademisk skriving. Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Aud. 1

Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1

Bruk og misbruk av pedagogisk teori (Forskningspaper)
Ingerid Straume, Universitetet i Oslo
Sammendrag


“Alla vill til himmelen men få vill ju dö. Man vill kamma inn vinningen, men sår inga frön” Timbuktu
(Beste praksis)
Kari Mari Jonsmoen, Høgskolen i Oslo
Marit Greek, Høgskolen i Oslo
Sammendrag

Bruk og misbruk av pedagogisk teori

Det bibliotekfaglige feltet er i dag ikke begrenset til arbeid med boksamlinger og formidling, men er i ferd med å nærme seg et større praksisfelt som handler om studie- og forskningsstøtte (på engelsk: learning development). Et tredje felt (uttrykket felt brukes her i ordets alminnelige betydning) som er i ferd med å nærme seg de to andre, dreier seg om skrivepedagogikk. For eksempel ser vi at studier om informasjonskompetanse (information literacy) og studier om akademisk skriving (academic literacies) ofte benytter seg av teori som er sammenfallende i innhold, men med litt forskjellige begreper for å snakke om fenomener som identitetsdannelse, posisjonering, kompetanser osv. Med den økende etableringen av skrivesentre, studieverksteder og lignende i norske universitets- og høgskolebibliotek er det relevant å se disse feltene i sammenheng, kunnskapssosiologisk så vel som vitenskapsteoretisk.

De ulike feltenes selvforståelse har i stor grad vært knyttet til deres karakter av praksisfelt, men dette er i dag i endring. I takt med at UH-bibliotekenes forskning vokser og institusjonaliseres som et eget fagfelt, med forskningskonferanser, nettverk og tidsskrifter, øker også behovet for teoretisering. I dette paperet vil jeg diskutere ulike måter å bruke teori, først og fremst pedagogisk teori, og se på hvordan slik teori kan brukes (eller ”misbrukes”) til legitimering og posisjonering – i blant på bekostning av begrepsmessig klarhet og analyse.

To eksempler som diskuteres er ”før-men-nå-legitimering” og pedagogisk instrumentalisme. Den første går ut på å framstille dagens situasjon og studenter som ”helt ny” og tidligere tiders teori som overdrevent avleggs. Den andre går ut på å betrakte teori som implementerbare ideer. Begge avvises som utilstrekkelige og potensielt ideologiske. Et tredje alternativ, som skal utvikles gjennom argumentasjon, dreier seg om teoriutvikling som begrepsliggjøring og refleksivitet. Kilder i dette arbeidet er Jerome Bruner, Nel Noddings, Cornelius Castoriadis og R.S. Peters.

“Alla vill til himmelen men få vill ju dö. Man vill kamma inn vinningen, men sår inga frön” Timbuktu

Hvorfor opplever så mange studenter et behov for skriveveiledning, eller kanskje tvert om, hvorfor opplever bibliotekarer og lærere at studentene har behov for deres skriveveiledning? Hva mener bibliotekarer og lærere at skriveveiledning er? Vår interesse for dette spørsmålet kom etter å ha arrangert en konferanse i høyere utdanning om plagiering i et læringsperspektiv. I etterkant av konferansen kan det se ut til at bibliotekarer og studentenes lærere spriker i synet på hva som skal vektlegges i skriveveiledningen. Det kan gjøre skriveprosessen unødvendig vanskelig for studenten. Mange er opptatt av skriving i akademia, men få er opptatt av studenttekstens livsløp fra begynnelse til slutt.

Avdeling for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus bygger opp en enhet med undervisnings- og forskertilsatte som har akademisk språkpraksis som sitt fagdomene. Vi tilbyr blant annet skrivekurs for studenter. I dette innlegget ser vi kritisk på egen virksomhet, og ser veiledningspraksisen knyttet til tekst i lys av skriveteori og studier om studenters skriving. Hensikten er å si noe om hva en konstruktiv skriveveiledning kan være, og hvilken rolle bibliotekets tilsatte kan ha i den.