19. PechaKucha: Åpen klasse. Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Aud. 5

Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5

Open Access-battle UiO vs. UiB
Ingrid Cutler, Universitetet i Bergen
Stine Marie Barsjø, Universitetet i Oslo
Sammendrag

E-bøker og medisinstudenter – en undersøkelse
Katrine Aronsen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Anja Johansen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Jan Ove Rein, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Sammendrag  Presentasjon fra konferansen

Mapping mot WebDewey: kunnskapsorganisering i ulendt terreng
Kristine Kristoffersen, Universitetet i Oslo
Sammendrag Presentasjon fra konferansen

Tverrfaglig forskerstøtte med referansehåndteringsverktøy
Solveig Isis Sørbø, Universitetet i Oslo
Sammendrag Presentasjon fra konferansen (pdf)

Open Access-battle UiO vs. UiB

Ingrid Cutler, Universitetet i Bergen
Stine Marie Barsjø, Universitetet i Oslo

En sammenligning av resultatene fra publiseringsfondene ved UiO og UiB på under 7 minutter! Fond til å betale for åpen publisering (Open Access) har de siste årene blitt etablert ved forskningsinstitusjoner over hele verden. Dette regnes som en av de mest effektive måtene å sørge for at forskning blir åpent tilgjengelig. Institusjonene betaler for å publisere artikler med åpen tilgang istedenfor å betale for tilgang gjennom abonnementer.

Publiseringsfondet ved UiO og UiB ble begge etablert i 2013. Fondene er i stor grad like i forhold til retningslinjer: Begge har støttet publisering i rene Open Access-tidsskrift og bøker, men det har likevel vært en vesentlig forskjell. UiB har i perioden 2013 til 2016 også støttet hybridpublisering. Dette er en modell som innebærer å frikjøpe enkeltartikler Open Access i abonnementstidsskrifter. I tillegg har UiB i perioden har hatt ett ubegrenset budsjett der nye midler har blitt tilført underveis, i forskjell til UiO som har hatt faste årlige budsjett. Hvor mange artikler og bøker er blitt støttet fra publiseringsfondene i perioden? I hvilken grad blir åpne artikler publisert på nivå 2? Ser vi en økning i åpen publisering av bøker? Hvor mye penger er blitt brukt? Er publiseringsfond en effektiv vei for å oppnå økt åpen tilgang til forskningsresultater?

E-bøker og medisinstudenter – en undersøkelse

Katrine Aronsen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Anja Johansen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Jan Ove Rein, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Våren 2016 foretok bibliotek for medisin og helse en liten undersøkelse om bruk og holdninger til e-bøker blant medisinstudentene og ansatte på Det medisinske fakultetet, NTNU. Undersøkelsen vår bekrefter funn gjort i andre studier; Studentene foretrekker å lese trykt format, spesielt når tekstene er lange. Samtidig spurte vi også om hva de ville foretrekke dersom biblioteket måtte kutte i bokinnkjøp; Da svarte 60% at de ville foretrekke kutt i innkjøp av trykte bøker

Dette kan kanskje virke motstridende siden de svarer at de foretrekker å lese bøker i trykt format, men en del kommentarer som ble lagt inn av respondenter virket klargjørende, som feks: “Jeg foretrekker å lese trykte bøker, men elektroniske ressurser gir meg en helt annet nivå av tilgjengelighet. Jeg kjøper trykt versjon av de e-bøkene jeg bruker mest”

66% av studentene svarer at de liker å jobbe med fagtekster ved å annotere og understreke. Samtidig svarer 73% at de har liten eller ingen kunnskap om slik funksjonalitet i e-bøkene.

70% av studentene kjenner til bibliotekets skreddersydde webside der vi har presentert e-bøkene på medisin-studentenes anbefalt litteratur-liste. Men bare 10% av de ansatte på det medisinske fakultetet (forelesere) som svarte på undersøkelsen kjente til dette tilbudet. 75% av de ansatte bruker sjelden eller aldri e-bøker selv. Men mange av kommentarene fra de ansatte viser at de er positive til e-bøker og ønsker mer kunnskap og informasjon.

Studentene har fått kunnskap om den skreddersydde e-bok siden fra ansatte på bibliotek for medisin og helse og fra våre nettsider.

Mapping mot WebDewey: kunnskapsorganisering i ulendt terreng

Kristine Kristoffersen Universitetet i Oslo

Prosjektet «Mapping mot norsk WebDewey» har de siste to årene etablert relasjoner, kalt mappinger, mellom UBOs emneord og klassenumre i WebDewey. Å mappe handler om å definere et begrepsomfang og knytte det til et annet begrepsomfang. Til sammen tilfører den intellektuelle prosessen et tydeligere bilde av hva et begrep innebærer og dermed hva slags dokumenter det kan peke mot. Å sette likhetstegn mellom noe så tilsynelatende forskjellig som enkeltstående emneord og sammensatte klassenumre virker kanskje som en umulig oppgave, men har vist seg å være både fullt mulig og også verdifullt. I min presentasjon vil jeg forklare hvordan mappinger kan være hjelpemidler for brukerne når de skal navigere seg fram til riktig dokument, og vise vei i et kronglete vokabularlandskap.

Det er flere hindringer på veien for en bruker med informasjonsbehov tilknyttet et bestemt emne. I første omgang gjelder det å finne riktig søkeord. Takket være mappingene kan man nå søke på både «severdigheter» og «sjåverde» i WebDewey, og få treff på relevante numre for reiseliv og fritid. Ved å øke omfanget av søkeinnganger og synonymer, øker vi også muligheten for å hjelpe brukeren trygt fram til riktig dokument.

I presentasjonen min vil jeg bruke stirydding som metafor for mapping. En bro illustrerer hvordan mappinger gir overganger mellom vokabularer. Skilting gir veivalg ved begrepsavklaring. Trappetrinn opp en fjellside hjelper brukeren å navigere hierarkisk i vokabularene. Mapping er kunnskapsorganisering i ulendt terreng.

Tverrfaglig forskerstøtte med referansehåndteringsverktøy

Solveig Isis Sørbø, Universitetet i Oslo

Kategorisering av informasjon kan sees som en grunnleggende del av kunnskapskonstruksjon/-ervervelse. Dette kan gjøres konkret ved å administrere begreper i form av tagger i et referansehåndteringsverktøy som del av en forskningsprosess, noe som kan ha implikasjoner både for forskerstøtte og med tanke på gjenfinning og formidling.

I små samlinger, slik som spesialsamlinger og referansebibliotek, har man fordelen av å kunne gå mer detaljert til verks enn det som er vanlig i bibliotek. Nisjetagging vil si at fagfolk fra spesialiserte domener tagger dokumenter eller deler av dokumenter fra sitt perspektiv. Om flere forskjellige nisjer er representert vil man derfor få flere innganger til dokumentene basert på ulike domeners kunnskapsrepresentasjoner.

Gjennom casestudier utforsker jeg flerfaglig tagging og forskeres behov for effektiv organisering og støtte.

Case1: Jørn Hurums samling av dokumenter relatert til debatten rundt Ida-fossilet er blitt tilrettelagt gjennom Zotero for en masterstudent i retorikk. Mine generelle og paleontologiske tagger gjorde det enkelt å finne frem i samlingen. Samlingen blir nå nisjetagget basert på brukerens toposanalyse.

Case2: Jeg studerer referansehåndteringen til forfattere som skriver om norsk folkeopplysning fra ulike perspektiver som filosofi, retorikk og medisin.

I min presentasjon viser jeg til erfaringer med tverrfaglig organisering i referansehåndteringsverktøy og forskerstøtte, vurderer om det er en arbeidsform som virker attraktiv nok for forskere, og trekker noen foreløpige konklusjoner som jeg håper kan være overførbare til andre prosjekter.