15. Presentasjoner: Biblioteket som sted. Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Aud, 4

Sted: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorum 4

Bibliotekskranka – læringsarena eller rekvisitastasjon? (Forskningspaper)
Idunn Bøyum, Høgskolen i Oslo og Akershus
Sammendrag

Kunnskapens hus: Universitetsbibliotek som sted (Forskningspaper)
Astrid Anderson, Universitetet i Oslo
Cicilie Fagerlid, Universitetet i Oslo / Høgskolen i Oslo og Akershus
Sammendrag

 

Bibliotekskranka – læringsarena eller rekvisitastasjon?

Er bibliotekskranka framleis ein relevante læringsarena eller er tenesta redusert til ein utleveringsstasjon for studierelaterte hjelpemiddel som kablar og bokstativ? Kva spørsmål og informasjonsbehov har brukarane og ønsker dei rettleiing, eller kjappe råd for å få tilgang til relevante kjelder og informasjonsressursar?

I Noreg har det vore få studiar som viser kva typar spørsmål publikum vender seg til bibliotekpersonale for å få svar på. Internasjonalt har merksemda vore retta mot spørsmål stilt via digitale kanalar, og få studiar er opptekne av kvifor publikum møter opp i skranka. Magi and Mardeusz (2013) hevdar at studentar opplevde ansikt-til-ansikt-rettleiing både effektivt og lærerikt og føretrekk dette fordi dei lærte av å sjå korleis bibliotekaren søkte etter informasjon. Bandyopadhyay, Boyd-Byrnes, and Mitchell (2016) slår fast at det bibliotekaren framleis er viktig rettleiar sjølv om det biblioteket er digital. I litteraturen vert spesielt førespurnader i samband med bibliotekets samling og emneorienterte oppgåver knytt til behov for bibliotekfagleg eller fag-fagleg kompetanse. Metode

I 2016 gjennomførte vi ein observasjonsstudie i eit middelsstort bibliotek i høgare utdanning. Bibliotekpersonalet hadde ulik fagleg bakgrunn. For å kategorisere førespurnadene vidareutvikla vi eit skjema brukt av Radford and Connaway (2013, p. s. 5). Kategoriane samling, prosedyre, emne, faktaspørsmål, retning, rekvisita og konversasjon er brukt. Alle førespurnader vart skrive ned undervegs. Gjennom 29 timar observasjon er det registrert 316 spørsmål frå 290 førespurnader. Både kvalitativ og kvantitativ innhaldsanalyse er gjennomført for å analysere materialet.
Foreløpige funn

Den innleiande analysen er grov og førebels. Kategoriseringa viser at samlingsorienterte spørsmål (ca 33%) er den hyppigaste årsaka til at folk kjem til skranka. Dette inkluderer både ekspedering av innlån/utlån og hjelp til å finne litteratur med kjent tittel eller forfattar. Prosedyrespørsmål, som handlar om fjernlån, tilgang til databasar, utlånstider og liknande utgjer ca 19%. Berre 4% viser seg å vere emnerelaterte. Utlån av ‘rekvisita’ er 26%, men dette er førespurnader som tek lita tid. Ein førebels konklusjon er at ca 56% av dei observerte førespurnadene kravde ei form for bibliotekteknisk kompetanse. Få av førespurnadane leidde til rettleiing. Det kan sjå ut til at bibliotekarane i stor grad vel å gje råd eller vise korleis dei utfører eit søk. Sidan bibliotekarane meinte at dei stort sett berre ekspederte rekvisita viser undersøkinga kor viktig kartlegging av kva publikum bruker bibliotekpersonalet til relevant for utvikling av bibliotektenester.
Litteratur

Bishop, B. W., & Bartlett, J. A. (2013). Where do we go from here? Informing academic library staffing through reference transaction analysis. College & Research Libraries, 74(5), 489-500.

Bandyopadhyay, A., Boyd-Byrnes, M. K., & Mitchell, E. (2016). Is the Need for Mediated Reference Service in Academic Libraries Fading away in the Digital Environment? Reference Services Review, 44(4).

Magi, T. J., & Mardeusz, P. E. (2013). Why some students continue to value individual, face-to-face research consultations in a technology-rich world. College & Research Libraries, 74(6), 605-618.

Radford, M. L., & Connaway, L. S. (2013). Not dead yet! A longitudinal study of query type and ready reference accuracy in live chat and IM reference. Library & information science research, 35(1), 2-13.

 

Kunnskapens hus: Universitetsbibliotek som sted

Hva slags sted bibliotek egentlig er har blitt viet en del oppmerksomhet de siste åra. Med digitaliseringen av tekst trengs det mindre plass til trykte medier og rom frigjøres til andre aktiviteter, samtidig som andre funksjoner enn utlån av bøker kommer i fokus. Folkebibliotekenes rolle som møteplass og debattarena i lokalsamfunnene blir framhevet når penger skal fordeles og bibliotekene bygges om. Et universitetsbibliotek er en annen type sted. For mange er biblioteket primært en arbeidsplass, og de boktunge fagene henter selve forskningsmaterialet fra biblioteket. Dette bidraget skal se nærmere på hva slags sted et universitetsbibliotek er med utgangspunkt i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Bidraget har sitt opphav i det NB-finansierte prosjektet «Åpne bibliotek?» og er basert på antropologisk feltarbeid og intervjuer, hovedsakelig i HumSam-biblioteket. Biblioteket som sted kan forståes som en ansamling, en assemblage, av en rekke kvalitativt ulike relasjoner som gjør biblioteket til et mangetydig sted. Med åpenhet og tilgjengelighet som ideal i bibliotekutviklingen, er en bevissthet nettopp om det mangetydige viktig. Når man snakker om tilgang og åpenhet, er det som regel i forbindelse med digitalisering og nettbaserte tjenester, men fra studentene vi har intervjuet er det rommets åpenhet og ro og tilgangen til endeløse hyllemetere med bøker som materialiseringen av uutforsket kunnskap som framheves. Spørsmålene som besvares gjennom empiriske beskrivelser omhandler hvordan biblioteket skapes som sted av de som bruker det: Hvordan erfares og tillegges de materielle omgivelsene mening? Hva slags fellesskap og atmosfære skapes? Og hvordan bidrar materialitet, fellesskap og atmosfære til studentenes arbeidsdag og faglige identitet?